Cathrine Løchstøer: Sosialistpartiet redder fransk regjering – foreløpig

SYNSPUNKT. Mistilliten mot Bayrou og hans sentrum-høyre-regjering ble reist onsdag, og forslaget kom til avstemning torsdag ettermiddag. At Sosialistpartiet hindret flertall for mistillitsforslaget, gjør samtidig at president Emmanuel Macron unngikk en politisk katastrofe. 

Stridens kjerne var pensjonsreformen som ble vedtatt i fjor. Den hever blant annet pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Loven ble endret med den franske regjeringens tvangsmiddel, en grunnlovsparagraf (§49.3) som gjør det mulig for statsministeren å tvinge gjennom vedtak som ikke har flertall i Nasjonalforsamlingen. Siden har saken vært gjenstand for sterk kritikk, først og fremst fra venstresiden.

Mistillitsforslaget mot regjeringen Bayrou ble dermed ikke vedtatt, og en mer normal politisk situasjon enn den som har hersket i Frankrike siden Macron utlyste nyvalg til Nasjonalforsamlingen tre år før tiden, kan inntre. Presidenten gjorde dette etter at ytre høyre fikk et foruroligende godt resultat under valget på nytt Europa-parlament i juni.

Dramatikken i situasjonen ligger i spørsmålet om hva som ville skjedd hvis regjeringen Bayrou var blitt kastet, slik som den første regjeringen Macron etablerte etter nyvalget, under ledelse av høyremannen Michel Barnier. De fleste observatører mener at Macron i så fall ville måttet skrive ut presidentvalg og altså selv gå av.

Situasjonen er dramatisk i seg selv, men Frankrikes særdeles ugunstige økonomiske situasjon forverrer bildet. Frankrikes budsjettunderskudd er dobbelt så stort som det EU «tillater», og Frankrike har foreløpig ikke kunnet vedta noe statsbudsjett fordi den politiske situasjonen har gjort dette umulig.

Derfor trakk sannsynligvis president Macron et lettelsens sukk torsdag ettermiddag. Sosialistpartiet tok ansvar, brøt ut av sin valgallianse og reddet regjeringen Bayrou, som på sin side lovet å forhandle om alle sider ved pensjonsreformen. Man tar neppe svært feil hvis man tror at tidligere president Francois Hollande, som nå er innvalgt i Nasjonalforsamlingen som ordinær representant på Sosialistpartiets liste, har brukt sin innflytelse for å få dette til.

Nå skal regjeringen Bayrou forsøke å skape en normal parlamentarisk hverdag og gi landet både statsbudsjett og fremtidstro. Blant Bayrous programpunkter er et tiltak for å gå igjennom alle de klager «folk flest» fremsatte under «De gule vestene»-demonstrasjonene i Macrons forrige periode: Bevegelsen tok i bruk en metode fra Den franske revolusjon, der innbyggerne kunne registrere sine krav og klager. Et signal om at regjeringen tar folks bekymringer alvorlig og selv innser at situasjonen i landet ikke er normal.

Men regjeringens viktigste og vanskeligste oppgave blir å normalisere den politiske hverdagen i Nasjonalforsamlingen. Forsamlingen har ikke noe solid flertall – den er politisk delt i tre: Ytre venstre, ytre høyre og sentrum. Derfor blir det parlamentariske arbeidet særdeles komplisert.

Sosialistpartiets grep for å redde situasjonen var modig og vil ha en pris. Men partiet har tatt sin identitet tilbake og vil trolig få en rolle partiet ikke har hatt på lang tid. I Frankrikes fragmenterte politiske liv kan det få stor betydning.