Equinors omvendte lommetyveri: Hvorfor tror folk på noe ingen har fortalt dem?

Jens E. Kjeldsen er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

SYNSPUNKT. En kort fortelling kan oppklare: En kaptein på et skip var opprørt over styrmannen som ofte tok seg en dram, når de var i tjeneste. Hver gang kapteinen så dette, skrev han i skipsjournalen: «styrmannen var beruset i dag». Til sist ble styrmannen så gretten, at han skrev i skipsjournalen «kapteinen var edru i dag». Styrmannen løy ikke, men setningen gir kun mening, hvis kapteinen normalt var beruset. Hvorfor ellers si at han i dag var edru. Slik kan man si noe uten å si det. Slik kan man bruke ord så mottakeren trekker konklusjoner, man ikke har gitt åpent.

Jeg sier ikke at Equinor bevisst kommuniserer villedende. Det kan jeg ikke vite. Men det er sikkert at Equinors kommunikasjon inviterer til misforståelser av de faktiske omstendigheter omkring selskapets grønne omstilling og andelen av fornybar energiproduksjon.

Hvordan gjør Equinors kommunikasjon dette? For det første har selskapet en omfattende bruk av ord som «omstilling», «det grønne skifte», «fornybar» og «nye løsninger». Bruken av slike ord forteller at Equinor streber etter å endre seg. Språkbruken antyder, uten å si det direkte, at selskapet har omstilt seg, har beveget seg mot nye løsninger og er blitt mer grønn. Hvis et fossilt energiselskap antyder at det vil endre seg, vil de fleste anta at selskapet er i gang med en slik endring og at denne endringen er vekk fra det fossile.

For det andre bruker Equinors kommunikasjon det vi kan kalle «retorisk likestilling». På en reklamesøyle på Aker brygge, for eksempel, stod det «Hei, Aker Brygge: I dag blir det sol. I tillegg til olje, gass og vind, så klart». I et magasin forteller Equinor i overskriften: «Olje. Gass. Vind. Sol. Verden trenger alt sammen». Bildet viser fire mennesker som holder skilt med de fire energiformene. Både verbalt og visuelt sidestilles energiformene som likestilt. Like store og like mye er inntrykket.

For det tredje domineres Equinors kommunikasjon av et avgjørende ord: «energi». Ordet energi er så generelt at det skjuler hva som konkret menes. Hvis Equinor hadde sagt olje og gass hver gang det var energiformen de mente og hav, sol og vind hver gang det var energiformen de mente, da ville det fort bli tydelig at olje- og gass er helt dominerende. Når Equinor sier at de er et «bredt energiselskap», skjuler dette at selskapet stort sett er et olje- og gasselskap. Det er ikke tilfeldig at selskapet ikke lengre heter Statoil. Samtidig gir ordet «energi» positive assosiasjoner. Energi er bra – det vil vi ha mer av.

Eksemplet med kapteinen og styrmannen viser hvordan språkbruk kan putte holdninger og synspunkter i våre mentale lommer uten at vi oppdager det. Det samme gjør Equinors kommunikasjon. Den danske retoriker Christian Kock kaller dette for «omvendt lommetyveri». Vi kunne kanskje også kalle det for «snikmening», en mening som glir inn gjennom ordvalget uten å bli uttalt fordi mottakeren selv skaper meningen.

Jeg er retoriker, så jeg skriver ikke dette for å blande meg i debatten om hva norsk energiproduksjon skal bestå av. Jeg skriver for å bidra til at vi forstår hvordan språkbruken i denne debatten påvirker hva vi tror er tilfellet og dermed vårt syn på energipolitikken.

Hvis vi tror at 30 prosent av energiproduksjonen er fornybar, har vi åpenbart en helt feil forståelse av den faktiske tilstand i den norske energiproduksjon. Og da bør vi lytte nøyere til hva som blir sagt – og antydet.