Slik kan arbeidslivet gi studenter relevant erfaring

Borghild Brekke Hauglid  og Andreas Norgår Thon er begge førstelektor ved Institutt for ledelse og innovasjon, Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT. Arbeidslivet må bidra dersom flere studenter skal få erfaring som styrker deres faglige og profesjonelle kompetanse, nettverk, karriereforståelse, profesjonelle identitet og tro på egne ferdigheter. Samtidig viser våre undersøkelser at manglende vilje ikke nødvendigvis er den største utfordringen.

I en fersk intervjustudie gjennomført ved Kristiania forteller flere arbeidsgivere at de ønsker å samarbeide med studenter og utdanningsinstitusjoner. Likevel vet de ikke alltid hvem de skal kontakte, hvilke muligheter som finnes, eller hvordan et samarbeid kan organiseres.

De peker også på en helt reell ressursutfordring. Mange virksomheter har begrenset kapasitet til å følge opp en praksisstudent over flere måneder. Andre er usikre på hva som forventes av dem, og hvor mye tid de må sette av.

Dette er innvendinger universiteter og høyskoler må ta på alvor. Dersom samarbeid med studenter betyr én omfattende praksismodell, vil mange virksomheter velge å stå utenfor.

Svaret på denne utfordringen er ikke å redusere ambisjonene, men å tilby flere måter å delta på.

Samarbeid kan skje på mange måter

Arbeidsintegrert læring (AIL) er mer enn tradisjonell praksis. Det omfatter en bredde av samarbeidsformer mellom studenter, arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner, som krever ulik grad av involvering, ressurser og kapasitet.

1. Caser og simuleringer

Virksomheter kan bidra med erfaringer, situasjoner eller problemstillinger som brukes i undervisningen. Studentene får arbeide med realistiske utfordringer og trene på vurderinger og beslutninger, uten at virksomheten må følge opp studentene over tid.

2. Prosjektemner

En virksomhet kan presentere en reell problemstilling som studentene undersøker individuelt eller i team. Studentene samler inn innsikt og utvikler løsningsforslag, mens virksomheten bidrar ved oppstart, gjennom noen korte avklaringer underveis og med tilbakemelding på resultatet. Slik får virksomheten nye perspektiver og innspill til aktuelle problemstillinger den står overfor.

3. Praksis og prosjektbaserte bachelor- og masteroppgaver

Praksis innebærer tettere samarbeid, veiledning og oppfølging over tid. Virksomheter kan samarbeide med studenter om bachelor- og masteroppgaver knyttet til reelle behov. Da kan studentene undersøke problemstillinger virksomheten selv ikke har tid eller kapasitet til å utforske grundig.

Ulike aktiviteter krever ulik grad av involvering. Caser, simuleringer og mindre prosjekter kan gi studentene autentiske erfaringer med begrenset oppfølging fra virksomheten. Praksis og større studentarbeider krever mer, men gir også mulighet for tettere relasjoner og større innsikt i studentenes kompetanse.

En helhetlig tilnærming til AIL gir dermed arbeidslivet flere måter å bidra på. Det senker terskelen for å delta og gjør det mulig å utvikle samarbeidet gradvis.

Offentlig sektor må bli mer synlig

Hele arbeidslivet må bidra, men offentlig sektor har et særlig uutnyttet potensial.

Kommuner, etater og statlige virksomheter arbeider med noen av samfunnets viktigste og mest komplekse utfordringer. Her finnes problemstillinger knyttet til blant annet utenforskap, digitalisering, beredskap, helse, skole, integrering og grønn omstilling.

Dette er oppgaver mange studenter ønsker å arbeide med. En rapport fra Oslo Economics, Respons Analyse og Samfunns- og næringslivsforskning viser at 60 prosent av studentene vurderer staten som en svært eller ganske attraktiv arbeidsgiver. Staten vurderes særlig positivt når det gjelder faglig interessante oppgaver, sterke fagmiljøer og muligheten til å arbeide med et viktig samfunnsoppdrag.

Likevel er offentlig sektor for lite synlig på arenaene hvor studentene møter arbeidslivet.

Da Kristiania arrangerte en praksisdag i april, deltok bare to virksomheter fra offentlig sektor. I vårt praksisemne våren 2026 var kun 20 av 246 praksisvirksomheter fra offentlig sektor. Det tilsvarer rundt åtte prosent.

Dette er tall fra én utdanningsinstitusjon, og offentlig sektor samarbeider selvsagt med studenter på mange andre arenaer. Likevel illustrerer tallene en mulighet som ikke blir godt nok utnyttet.

Offentlig sektor har mye av det unge etterspør, og kan gjøre seg attraktive som arbeidsgivere gjennom å åpne døren for studenter inn i samfunnsoppdraget og fagmiljøene før de søker sin første ordinære jobb.

Vi må åpne dørene fra begge sider

Arbeidsgiverne må åpne flere arenaer hvor studentene kan lære, prøve, feile og bidra. Universiteter og høyskoler må samtidig gjøre veien inn enklere. Vi må etablere tydelige kontaktpunkter, forklare hva de ulike samarbeidsformene innebærer og utvikle modeller som tar hensyn til virksomhetenes kapasitet.

Overgangen til arbeidslivet kan ikke være et ansvar studentene skal bære alene. Når unge strever med å få relevant jobb og opplever lav mestring når de kommer inn i arbeidslivet, må utdanningsinstitusjonene og arbeidsgiverne se på hvordan vi rigger veien dit.

Studentene trenger møter med arbeidslivet mens de utdanner seg. Arbeidslivet trenger kunnskapen, perspektivene og engasjementet studentene representerer.

Vi må gjøre det enklere å finne hverandre, og åpne dørene fra begge sider.

- - - 

Referanser

Jackson, D., & Cook, E. J. (2023). Benefits of work-integrated learning for students. I K. E. Zegwaard & T. J. Pretti (Red.), The Routledge International Handbook of Work-Integrated Learning (3. utg.). Routledge.

Philip, B., Mathew, G. A., & Sebastian, R. T. (2025). The influence of work-integrated learning programs on the sustainable transition of graduates to the labor market. Higher Education, Skills and Work-Based Learning, 15(6), 1244–1262.

Oslo Economics, Respons Analyse og Samfunns- og næringslivsforskning. (2024). Attraktive arbeidsplasser i staten. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Seglem, K. B., Røberg, K. I. K., Dahl, E. M., & Nørgaard, E. (2026). Norsk arbeidsliv 2026: Psykisk helse, tilrettelegging og sykenærvær. YS Arbeidslivsbarometer 2026. Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet.

Wiers-Jenssen, J., Ballo, J. G., de Besche, T., & Skjelbred, S. E. (2026). Nyutdannet med mastergrad i usikre tider. NIFU-rapport 2026:10.