Digitaliseringens barrierer vil bli enda sterkere med KI

Erlend Vestre  er sjefskonsulent i Devoteam Norway. 

SYNSPUNKT. Økt bruk av KI i forvaltningen kan faktisk bidra til å forsinke nødvendige og etterlengtede produktivitetsgevinster. Erfaringene fra to tiår med digitalisering viser at barrierene er strukturelle, ikke teknologiske.

Riksrevisjonens undersøkelse av statens digitaliseringsarbeid og Rambølls IT i praksis-rapporter tegner et bilde av en offentlig sektor som over tid har støtt på de samme strukturelle utfordringene. Fragmentert styring, svak samordning, manglende gevinstrealisering, begrenset digital kompetanse og lite brukerretting går igjen, år etter år. Med KI forsvinner ikke disse barrierene. De både endrer karakter og blir sterkere.

Teknologien er ikke et nøytralt verktøy

Et trekk ved digitalisering over tid er at teknologi forstås som et nøytralt verktøy og en løsning i seg selv. Teknologien er aldri nøytral. Når verdier som rettferdighet og likebehandling skal uttrykkes gjennom tekniske kriterier, oversettes de til målbare størrelser, og svekker dermed menneskelig skjønnsutøvelse. KI forsterker dette fordi algoritmene bygger på historiske data og statistiske mønstre, ikke på vurderinger av hva som bør være rettferdig.

Både kompetanse og vurderingsevne blir viktig

Manglende digital kompetanse hos ledere har hemmet digitaliseringen. Med KI får denne barrieren en ny dimensjon. Teknologien krever ikke bare teknisk forståelse, men evne til å vurdere resultatene, og å skille mellom det som er riktig, relevant og etisk forsvarlig. KI gir rask opplevelse av mestring, men dette er ofte bare en illusjon om kontroll. Utfordringen flytter seg fra å kunne bruke teknologi, til å forstå, tolke og etterprøve KIs resonnering.

Faglig identitet og rolleforståelse utfordres

Mange virksomheter har digitalisert prosesser uten å endre strukturer, roller eller kultur. KI forsterker denne svakheten. Når KI skriver, vurderer og ikke minst produserer kunnskap, utfordres etablerte roller og faglig identitet. Hva regnes som faglig arbeid, hvem definerer hva som er godt, effektivt eller korrekt arbeid og hvem som har ansvaret for resultatet? Det kan resultere i både forsiktighet og uenighet om hva som er forsvarlig praksis, noe som vanskeliggjør og forsinker bruken av KI.

Styring og ansvarlighet – fra struktur til løpende dømmekraft

Digitaliseringen har lenge vært styrt etter prosjektlogikk: planlegge, levere, avslutte. KI-teknologien er ikke statisk, men lærende, og krever kontinuerlig overvåkning, justering og evaluering. Det forsterker behovet for det man kan kalle dynamisk ansvarlighet: et styringsregime som ikke bare følger opp leveranser, men som styrer samspillet mellom menneskelig skjønn og maskinell læring. KI gjør styring til et spørsmål om fortløpende dømmekraft, ikke bare struktur.

Endringsmotstand, fra konservatisme til rasjonalitet

Lover, regelverk og forvaltningskultur bremser ofte tempo og innovasjon. Dette har ofte blitt tolket som teknologisk konservatisme. I møte med KI fremstår det snarere som en rasjonell barriere, en nødvendig motstand for å bevare rettssikkerheten. KI-systemer kan ikke fullt ut forklare hvordan resultater oppstår, og dermed utfordres grunnprinsipper som begrunnelse og etterprøvbarhet av vedtak, og rettssikkerhet. Forvaltningen bremser ikke fordi den er mot endring, men fordi den må beskytte sin legitimitet. For å bevare legitimitet må offentlig sektor utvikle nye former for forklarbarhet, ikke bare tekniske revisjoner, men mekanismer som gjør at borgerne forstår hvordan beslutninger blir til.

Fra manglende medvirkning til manglende representativitet

Digitalt utenforskap og svak brukerretting har vært pekt på som en av de største barrierene for å oppnå ønskede effekter av digitalisering. KI endrer denne utfordringen, men løser den ikke. Teknologien åpner for mer individuell tilpasning, men bygger på historiske data som kan være ufullstendige og skjeve. Dermed flyttes barrieren fra manglende brukermedvirkning til manglende representativitet i data. Borgeren risikerer å bli oversett, ikke fordi vedkommende ikke blir hørt, men fordi teknologien ikke evner å se dem.

Endret tilnærming vil være nødvendig

Barrierene som lenge har hemmet digitaliseringen, forsvinner ikke med KI, de endrer karakter og blir sterkere. Regjeringens ambisjoner er høye og utfordringene til dels erkjent. Skal forvaltningen lykkes med å ta ut potensialet i KI, må disse barrierene håndteres systematisk og mer offensivt. Det vil kreve ny styringslogikk, forsterket vurderingsevne og en kultur for ansvarlighet som er tilpasset teknologien.

5 siste Synspunkt

• Toppledergruppene speiler ikke samfunnet vi lever i – varsellampene bør blinke

• Pass opp for direkte demokrati

• 2026: Året da KI flytter inn i styrerommet

• Brussel mangler valgte myndigheter

• Psykoterapi for organisasjoner: Skal du endre en organisasjon, må du starte med å endre vaner