Helsepersonellplan 2040: Hva helsesektoren kan lære om ledelse av romerne

Sven Øvergaard er daglig leder Ny Som Leder AS. 

SYNSPUNKT. Nylig la regjeringen frem Helsepersonellplanen, og da kom det frem opplysninger som sett fra et ledelsesperspektiv slo ned som en bombe hos meg. Jeg tenker på det uansvarlig store kontrollspennet i helsetjenesten. Mer enn 2000 år gammel kunnskap er altså glemt eller ignorert.

Kontrollspenn, ofte kalt lederspenn, definerer hvor mange medarbeidere én leder har direkte ansvar for. Dette er ingen teknikalitet. Riktig størrelse på spennet gir tydelige prioriteringer, nær oppfølging og bedre beslutninger. Blir spennet for stort, rakner alt. Forskning som ble trukket frem i Helsepersonellplanen viser 25–30 prosent lavere risiko for langtidssykefravær hvis lederens kontrollspenn er tilpasset oppgavene. Det er dramatisk – og det er styrbart.

Dette skjønte den romerske legionen. De visste at ingen leder kan ha direkte kontakt med «alle» uten at kontrollen forvitrer og enheten bryter sammen. Derfor kunne legionene, ofte i stort mindretall, vinne knusende seiere. Det handlet altså ikke om flere soldater (varme hender) eller bedre våpen (høyere lønn, bruk av KI eller annen teknologi), men om organisering. La oss se på hvorfor romerne var så besatt av kontrollspenn.

Nederste byggekloss: Åtte soldater

Grunnmodulen i legionen ble kalt contubernium, som fra latinsk kan oversettes til å «telte sammen». Dette teltlaget besto av kun åtte soldater som levde, spiste og kjempet sammen under en uformell leder – en dekanus. Tallet åtte mente romerne var perfekt. Stort nok til solid stridskraft, og lite nok til å bygge nære relasjoner og sørge for tett oppfølging fra dekanus. Forskning på gruppedynamikk i dag peker i samme retning.

Nivået over contubernium var centuria, en enhet som besto av 80-100 mann. Centuria ble ledet av en centurion, som ofte var en forfremmet soldat. Internt opprykk altså, dvs. en førstelinjeleder i dag. Denne datidens førstelinjeleder hadde altså et betydelig antall soldater under seg, men siden legionens maktstruktur var så desentralisert hadde hver centurion 8-10 «dekanus-er» som forlengende armer. I tillegg hadde hver centurion to lederressurser til; en optio (en nestkommanderende) og en tesserarius (en vakt-/ordresersjant). Altså ytterligere lederressurser tilgjengelig for centurion.

Fortsatt snakker vi om nedre del av den romerske legionens hierarki, men det blir for omfattende å beskrive hele pyramiden her. La meg likevel trekke frem én faktor til som viser hvordan romerne finjusterte kontrollspennet til kontekst. Kavaleriet, som ble kalt alae, hadde mindre kontrollspenn. Denne rytterenheten besto av rundt 30 ryttere, og ikke 80-100 som i centuria. Dette fordi det selvsagt er mye mer krevende å kontrollere galopperende hester på slagmarken enn soldater til fots.

Én leder – 93 medarbeidere

Spol rundt 2000 år frem i tid, og se hvordan det norske helsevesenet har organisert sine lederressurser. I et intervju med VG fortalte leder for Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, at dagens førstelinjeledere i snitt har ansvaret for 93 (!) medarbeidere. På spørsmål fra VG om hva hun mener er det ideelle antallet, trekker hun frem 8-12 personer, men aldri mer enn 30. Altså ikke så langt unna hvordan romerne tenkte for mer enn 2000 år siden.

For meg er et kontrollspenn på 93 nærmest absurd. I tillegg er dette et gjennomsnitt, noe som betyr at enkelte førstelinjeledere i helsevesenet har ansvaret for mer enn 100 personer. Med et så stort kontrollspenn er det umulig å utøve godt lederskap. Det hjelper heller ikke med kursing, trening og coaching når en utslitt leder uansett må følge opp 2-3 ganger så mange personer som lederen har kognitiv kapasitet til, eller som døgnets timer tillater. Ledelse blir da redusert til reaktiv administrasjon, ikke proaktiv støtte og resultatet er gitt: Utmattede ledere som gjør så godt de kan i et umulig system, og medarbeidere som opplever at lederen ikke ser dem. Konsekvensene er at folk slutter eller blir sykemeldte, noe som medfører ytterligere slitasje på personellet som er igjen og som skal «holder fortet».

Først struktur – så rekruttering

I den videre debatten om helseplanen, så er jeg dessverre redd for at diskusjonen går seg fast i to krav: Høyere lønn og flere varme hender. Det vil si flere fagpersoner – og ikke «papirflyttere», som ledere ofte blir ansett som – et ledd vi kan greie oss uten. Da må vi spørre oss, hvor stort skal kontrollspennet bli da? 100? 150? Det er en oppskrift på kollaps.

Heldigvis peker Helsepersonellplan 2040 i riktig retning, hvor kjernen i planen er å ta i bruk den amerikanske Magnet-modellen, som i praksis betyr følgende for sykehusene:

• Mer faglig innflytelse og medbestemmelse for helsepersonell

• Styrket sykepleiefaglig ledelse

• Systematisk læring, kompetanseutvikling og forskning

• Gode tverrfaglige team

• Målrettet kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

• Bedre arbeidsmiljø gjennom organisatoriske grep – ikke bare kurs og koseprat

Med andre ord; mer involverende ledelse og flere tverrfaglige team. Les mellom linjene; flere dekanuser som faktisk avlaster hver centurion.

Magnet-modellen mener jeg er et stort steg i riktig retning. I tillegg vil jeg oppfordre helseforetakene til å identifisere og utvikle ledere fra egne rekker. Dette blir spesielt viktig fremover, siden flere undersøkelser viser at folk under 30 år skyr lederansvar. Lysten på en lederrolle for denne generasjonen er nærmest halvert på få år, viser blant annet en undersøkelse utført av konsulentselskapet Academic Work. Dermed åpner det seg gode muligheter for erfarne sykepleiere eller andre fagspesialister som ønsker seg en ny arbeidshverdag.

Identifiser lederpotensialet

Altså: Identifiser sterke fagpersoner med lederpotensial, og gi dem grundig opplæring før tiltredelsen, og tett oppfølging gjennom hele det første året. Og viktigst av alt, beskytt dem mot å møte veggen på grunn av et håpløst stort kontrollspenn. Slik bygger vi en helsetjeneste som fungerer godt. Ikke ved å bare rekruttere tusenvis av nye medarbeidere inn i et dysfunksjonelt system, men ved å være best organisert. Akkurat som den romerske legionen for mer enn 2000 år siden.