To forretningsmenn snakker sammen på et lyst kontor ved et stort vindu.

SYNSPUNKT

Tillit kan ikke konstrueres ved å bestemme at nå skal vi gjøre slutt på baksnakking – tilliten må gis, skriver Rune Semundseth.

Tillitskultur og baksnakking

Ledere må tåle at folk mener mye og kanskje for mye om lederen sin.

Publisert
Lesetid: 3 min

Rune Semundseth er struktør, kultur- og lederutvikler.

SYNSPUNKT. I boken «10-dagerskuren mot baksnakking på jobben – kunsten å si det direkte» (SMK Books, 2026) er forfatter Per Henrik Stenstrøm god når han i beste mening kommer med konkrete utfordringer til medarbeideren. En av dem er at hver medarbeider får én konkret oppgave per arbeidsdag gjennom 10 dager. Jeg liker at både ledere og medarbeidere utfordres.

Gå til tilbud

Denne «kuren» kan likevel ha sine åpenbare skyggesider. Av og til kan forenklinger bidra til å sette søkelys på viktige saker. Baksnakking er en slik viktig sak, og et uttrykk for ukultur. Samtidig kan kjappe prosesser eller forenklinger ende opp som litt overfladiske oppskrifter for å få bukt med et problem som kanskje heller kunne kreve dyptgående prosesser.

Slik «stunt» kan virke mer som en litt tabloid kampanje (som jo er vanlig i kommunikasjonsbransjen) enn en strukturert og dypere tilnærming til utvikling av ønsket arbeidskultur. Struktur og kultur forutsetter hverandre, og det er sjelden at kulturstunts og kulturkampanjer (i arbeidslivet) gir langsiktige effekter.

Tillit er en tilstand der du godtar og tåler å ta faglig og mellommenneskelig risiko. Derfor innebærer det å være leder å stille seg lagelig for hugg – og dermed også risikere å bli utsatt for kritikk og kritisk vurdering. Derfor må ledere tåle at folk mener mye og kanskje for mye om lederen sin.

Medarbeidere vil selvsagt også kunne oppleve å bli baksnakket. I kulturer der ledere og medarbeidere kjenner hverandre godt – og utviser velvilje – vil baksnakking og sladder i mindre grad skje. Relasjoner preget av tillit motvirker negativitet, og i kulturer med et godt ytringsklima vil baksnakking ha dårligere grobunn. Ordet Cultura kommer fra latin og betyr å dyrke. Å dyrke friksjoner er generelt bra, men konflikter og baksnakking kan anses som energitappende overslag.

 Vi gjør oss fortjent til tillit gjennom å vise respekt, være til stede og være til å stole på over tid. Derfor handler ledelse nettopp om å skape slike relasjoner og dyrke vennlighet og velvilje. Vi bygger ikke tillit som et hus eller via oppskrifter – vi lar den vokse gjennom måten vi er på sammen med andre. Tillit er ingen bygning du reiser, men en relasjon du vanner. Du kan ikke kreve den, men du kan gjøre deg fortjent til den – gjennom måten du lytter, er til stede og møter et annet menneske med respekt. Tillit kan ikke konstrueres ved å bestemme at nå skal vi gjøre slutt på baksnakking – tilliten må gis. Tillit handler om å våge å være sårbar og å stole på at de(n) andre vil deg vel.

Unngå 10-dagers og 90-dagers kurbehandling. Test heller ut 10-års-kuren for å skape en kultur som nyter strategien til frokost, lunsj og middag!

Alle er enige i at vanskelige saker skal tas med den det gjelder, helst mens problemet er smått. Det er intet nytt. Alle store problemer har vært små. Selv Donald Trump var (kanskje) en søt baby. Samtidig skal vi huske at det å «snakke om», ikke bare «snakke med» også kan ha en positiv funksjon. I boken «Sladder! (Anders Giæver, 2004) beskrives verdien av samtaler om personer som bryter gruppens regler, og at dette kan tydeliggjøre hva fellesskapet betrakter som akseptabelt. Slik fungerer sladder/baksnakking som uformell sosial kontroll, altså en metode for å knytte bånd, utveksle erfaringer og regulere fellesskapet på.

Vi skal også huske at leder og medarbeider har ulik grad av makt - i den vertikale strukturen (i linja). Å søke støtte hos en tredjeperson kan derfor både bidra til viktig ventilering og til problemløsning for medarbeideren. Å avskaffe baksnakking og lage kurer mot det kan derfor bidra til motsatt effekt.

Giftstoffet Glyfosat (som bl.a. brukes i Roundup) vil kunne fjerne ugresset skvalderkål, men ikke uten bivirkninger; sprøytetåka kan drive over på plen, busker, blomster og trær og enda verre; giften kan sette seg i jordsmonnet og skape relativt langsiktig skade på jorda.

Vi bygger ikke tillit effektivt ved å kjøre kampanjer mot det jeg liker å kalle kulturens ugress, tvert imot kan denne type «medisin» eller «kur», bidra til et fattigere ytringsklima og et giftigere jordsmonn.

Jobb heller med hvordan kulturknaggene preges av ønskede verdier, normer, symbolikk og overbevisninger og unngå 10-dagers og 90-dagers kurbehandling. Test heller ut 10-års-kuren for å skape en kultur som nyter strategien til frokost, lunsj og middag!

Powered by Labrador CMS