Når kartet ikke lenger stemmer, trenger ledere et kompass

Bjørn K. Haugland er administrerende direktør i Skift - Næringslivets klimaledere.   

SYNSPUNKT. Nylig tok Norge farvel med Kong Harald.

I dagene rundt begravelsen har jeg tenkt mye på hva som gjorde ham til en så sterk leder. For det var ikke formell makt. Som konstitusjonell monark hadde han svært begrenset politisk handlingsrom, likevel hadde han stor innflytelse.

Han bygget den gjennom tillit, tilstedeværelse og evnen til å samle når samfunnet ble satt på prøve. Han sto støtt i noen grunnleggende verdier, samtidig som Norge rundt ham endret seg dramatisk. Kong Harald ledet ikke ved å fortelle Norge hvor vi skulle gå. Han hjalp oss med å forstå hvem vi ønsket å være.

Det er en form for lederskap vi trenger mer av.

Når kartet blir mindre nyttig

Jeg har arbeidet med ledelse og omstilling i Norge og internasjonalt gjennom store deler av mitt yrkesliv. Noe av det viktigste jeg har lært, er at lederutvikling aldri blir ferdig.

Kanskje er det motsatt. Jo mer erfaring vi får, desto større er faren for at vi bruker gårsdagens erfaringer til å løse morgendagens problemer. Vi står nå midt i flere omveltninger samtidig. Kunstig intelligens endrer hvordan vi arbeider. Klimaendringene akselererer. Naturtap påvirker økonomi og risiko. Geopolitikken er mer uforutsigbar, og demografien endres.

I stabile tider kan vi i stor grad navigere etter kartet. Vi analyserer historien, lager en strategi, setter mål og følger planen. Men hva gjør vi når terrenget endrer seg raskere enn kartet?

Da trenger vi et kompass.

For ledere handler dette kompasset om verdier, retning, dømmekraft, nysgjerrighet og evnen til å lære. Det forteller oss ikke nøyaktig hvilken vei vi skal ta. Men det hjelper oss å holde retningen mens vi finner veien.

Vi må våge å lære hele livet

Dette er noe av bakgrunnen for at vi nå starter det fjerde kullet i Skiftprogrammet, vårt lederutviklingsprogram sammen med PwC. Men kanskje er det som skjer etter programmet minst like viktig.

Vi har etablert et aktivt alumninettverk fordi lederutvikling ikke kan være et kurs med en start- og sluttdato. Skal vi bli bedre ledere, må vi fortsette å utfordre egne antakelser og møte mennesker som tenker annerledes.

På vår siste alumnisamling stilte vi derfor et stort spørsmål:

Hvordan ser Norge ut i 2050 dersom vi lykkes?

Vi startet ikke med dagens begrensninger. Vi startet med fremtiden vi ønsker.

Strategiarbeid tar ofte utgangspunkt i dagens virkelighet og fremskriver den. Men morgendagens Norge blir neppe dagens Norge med litt mer teknologi, litt lavere utslipp og noen nye næringer.

Fremtiden formes av teknologi, klima, natur, demografi og geopolitikk. Men den formes også av valgene vi tar. Derfor må vi bli bedre til å forestille oss fremtiden vi faktisk ønsker å skape.

Handle. Velge bort. Trene.

Fra samlingen satt jeg særlig igjen med tre ord: Handle. Velge bort. Trene.

Vi må handle før alle svarene er kjent. Ikke fordi analyse er mindre viktig, men fordi vi må skille mellom hva vi må vite før vi handler, og hva vi kan lære underveis.

Vi må bli bedre til å velge bort. I en verden full av nye muligheter er lederens viktigste beslutning noen ganger ikke hva organisasjonen skal gjøre mer av, men hva den skal slutte å gjøre.

Og vi må trene. Ikke for å bli «ferdig transformert». Det blir vi aldri, men vi må bli bedre til å endre oss. Det som gjorde meg til en god leder i går, ikke er det som gjør meg til en god leder i morgen.

Ledelse uten fasit

Her vender tankene mine tilbake til Hans Majestet Kong Harald.

Han opplevde et Norge i enorm endring. Fra krig og okkupasjon til et av verdens rikeste samfunn. Fra et relativt homogent Norge til et langt mer mangfoldig land.

Han kunne ha blitt en vokter av det Norge som var. I stedet bidro han til å gjøre en av våre eldste institusjoner relevant i det Norge som vokste frem. Da han minnet oss om at nordmenn kommer fra hele verden, tror forskjellig og elsker forskjellig, var det ikke politisk makt. Det var lederskap.

Han brukte sitt kompass til å vise retning uten å kreve at alle fulgte det samme kartet.

Reisen mot 2050 starter nå

Vi snakker mye om hva Norge skal leve av i 2050, det er viktig.

Men kanskje bør vi snakke minst like mye om hvem vi må bli for å komme dit.

Fremtidens ledere trenger teknologi- og forretningsforståelse. Men de trenger også dømmekraft, empati, mot og evne til å bygge tillit. De må stå støtt i verdier og samtidig være åpne for at løsningene må endres.

Derfor er lederutvikling en livslang læringsprosess. Kartet vi startet yrkeslivet med, kommer ikke til å føre oss frem til 2050. Men med et godt kompass, vilje til å lære og mot til å begynne før vi kjenner hele veien, vil vi finne retningen.

Kong Harald etterlot oss et sterkt eksempel på nettopp det.