Hvilken sorg er det egentlig som slukkes påskemorgen?

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT. Det er kort sagt Grundtvigs salme som erstatter sorgen over å måtte dø i synd i vår jordiske verden, med håpet og troen på, et evig og syndfritt liv i det hinsidige.

At Vårherre lot sin sønn leve til spott og spe, lide og dø på korset før han igjen kunne forenes med sin Far i himmelen, er ikke lett å forstå. Hvilken sorg er det egentlig Vårherre vil slukke i oss mennesker gjennom sønnens oppstandelse? Den vanligste forklaring er at oppstandelsen skal vise oss mennesker at døden ikke lenger er livets sorgfulle endepunkt, men bare starten på et evig liv med Vårherre. 

Vi er alle Abrahams barn.

Men hvem er så de mennesker som kan glede seg over at påskemorgen slukker deres sorger? Alle verdens kristne mennesker må det vel opplagt være. Men hva med alle verdens muslimer, og alle verdens jøder? Deres sorg må da også Vårherre kunne slukke? For det er vel den samme Herre vi snakker om – Muslimenes og Jødenes Herre; Allah og Jahve. Det må igjen bety at de tre religionene i alle fall har den samme Gud, selv om deres syn på Jesus som Guds sønn, Messias eller profet ikke er sammenfallende.

Abraham er utvilsomt alle de tre religioners stamfar. Da lir det vel heller ikke så helt galt å si at Påskemorgens under godt kan være en felles gudommelig styrelse rettet mot alle mennesker, selv om ulike religioner ser forskjellig på Jesus opphav og på treenighetens rolle – det vil si på hvilken betydning Faderen, sønnen og den hellige ånd spiller i de tre Abrahamittiske religionene.

Godtar man en slik bibelforståelse blir det kanskje også litt enklere for mange å se Påskemorgenens kristne budskap i et noe bredere religiøst perspektiv. For eksempel at kristendommens fremstilling av Jesu lidelse, død og oppstandelse også angår rettferdighet, barmhjertighet og tilgivelse – sentrale verdier i alle de tre religioners tro og lære.

Et slikt utvidet og interreligiøst påskebudskap som dette burde kanskje også mektige statsledere i en krigersk og tragisk verden legge seg mer på sinnet. De fleste av dem er jo også Abrahams barn.

God påske!