Revidert-kamp i Stortinget: Noen sliter mer enn andre i dyrtiden

Hans-Erik Skjæggerud er leder i YS.

SYNSPUNKT. YS vil råde de rødgrønne partiene som nå skal inn i forhandlinger til å prioritere tiltak som gjør at de som har lave og middels inntekter klarer seg gjennom dyrtiden.

Krigen i Midtøsten har satt verden i nok en unntakstilstand. Det påvirker renta og mange er bekymret for egen økonomi. Det har vært en kraftig vekst i energiprisene. Det blir dyrere å produsere og transportere varer både innen- og utenlands. Og vi må forberede oss på enda kraftigere prisvekst og høyere boliglånsrente.

Responsen fra Stortinget har vært kutt i drivstoffavgiftene. I tillegg har strømprisene vært høye i vinter. Regjeringen foreslår derfor å doble bevilgningen til Norgespris på strøm.

Når prisene på mat, drivstoff og energi øker mer enn andre varer, rammer det ikke folk likt. De som har lave inntekter, bruker langt mer av lønna si på nødvendighetsvarer enn de som tjener mest.

Arbeiderparti-regjeringen presenterte som ventet et nøkternt forslag til budsjettrevidering. Regjeringen legger til grunn at budsjettrevideringene har en nøytral effekt på norsk økonomi. Både Norgespris og Folketrygden blir dyrere enn antatt, men kostnadene dekkes inn blant annet av økte skatte- og avgiftsinntekter og samlet oljepengebruk er relativt upåvirket. Det er positivt, men nok også en dyd av nødvendighet, at regjeringen viser måtehold nå.

De fire partiene som skal være med i budsjettforhandlingen har på sin side varslet at de vil kreve mer til sine kjernesaker. Forhandlingene i Stortinget kommer til å bli tøffe, og samlet pengebruk kan komme til å øke mye om alle skal få sine hjertesaker gjennom.

Det er positivt at regjeringen prioriterer å tilbakeføre penger til befolkningen i en dyrtid. Både Norgespris og lettelser i drivstoffavgifter gir folk mer penger å rutte med, men regjeringens forslag til revidert statsbudsjett mangler utjevnende tiltak. De som bruker mest strøm og drivstoff, får mest i støtte.

Derfor mener YS det trengs kraftigere og mer målrettede tiltak enn det regjeringen legger opp til for å sikre kjøpekraften til de med lave og middels inntekter.

Vi trenger bedre kommuneøkonomi. Regjeringen foreslår en økning i frie inntekter til kommunene fra neste år, men legger ikke opp til ekstra midler til kommunene i 2026.

Etter flere år med krise i kommuneøkonomien, har mange kommuner nå fått budsjettene i balanse. Det er bra med bedre kommuneøkonomi, men det kommer med en pris. Mange har kuttet mye i egne tjenester.

Vår bekymring er at ansatte innen helse, omsorg og oppvekst må løpe fortere. Særlig i skoler og barnehager er det for få på jobb for å ta vare på barna våre. Det er ikke bærekraftig over tid. Stortinget må ta ansvar for å sikre en trygg kommuneøkonomi med rom for å ha nok folk på jobb i frontlinja i velferdsstaten.