Kritisk tenkning er mer kritisk enn mange tenker

Tormod Harbo er foredragsholder, økonomiinfluenser og leder i BESTH. 

SYNSPUNKT. Vi mennesker er ikke KI-agenter eller rasjonelle informasjonsprosessorer som det fullstendig rasjonelle og nyttemaksimerende Homo Economicus («det økonomiske mennesket»). Unødvendig irrasjonalitet preger enkeltindivider, forretningsmøter, finansmarkeder og samfunn. Kritisk tenkning kan derfor være redningen.

Kritisk tenkning er analyse og vurdering av komplekse problemstillinger for å ta bedre valg. For å forstå hvorfor det er nødvendig er det hensiktsmessig å forstå menneskers tenkning før de tar valg. Legenden Daniel Kahneman populariserte dobbelprosessteori (Dual Process Theory) i boken Thinking, Fast and Slow (2011), som ga et rammeverk for å forklare hvordan vi ikke alltid tar perfekte valg.

System 1-tenkning er automatisk, rask, emosjonell og ubevisst tenkning, og man trenger ikke anstrenge seg. Dette kan føre til mentale snarveier kalt heuristikker og systematiske tankefeil kalt kognitive skjevheter. Heuristikker (enkle fremgangsmåter/tommelfingerregler) som positiv-test-strategi kan føre til skjevheter som bekreftelsesfellen – hvor man søker informasjon som bekrefter det man allerede tror.

Et eksempel er om man vil kjøpe en aksje og kun bruker finansanalytikeres kjøpsanbefalinger, uten å tenke over andres selge- eller holdeanbefalinger. Et annet er når man er på byen og gjenkjenner, hilser på og ber om bilde med influensere. Da bruker man System 1.

System 2-tenkning er kontrollert, langsom, rasjonell, logisk, bevisst og krever at man anstrenger seg mentalt. Når man gjør en aksjeanalyse for å vurdere om man skal kjøpe en aksje, må man holde tunga rett i munnen. Man ser på støtte- og motstandsnivåer, volum, risiko, regnskapstall, strategi, selskap, marked, makroøkonomi og andres kjøp-, salgs- og holdeanbefalinger. Her bruker man System 2.

Kritisk tenkning kan misforstås som klaging og byråkrati. I hverdagen må vi ta raske beslutninger, og heuristikker kan derfor være svært effektive. Problemet oppstår når komplekse problemstillinger i næringsliv og samfunn behandles med samme raske tenkning.

Samfunnet applauderer enkle og raske System 1-svar over gode og gjennomtenkte System 2-analyser. Det slenges ut påstander som «prøv vår KI-drevne handelsstrategi», og disse treffer spesielt unge som ikke har tilegnet seg evnen til kritisk tenkning. Kritisk tenkning fungerer som et filter for informasjon. Man klarer å skille mellom bedre og dårligere data, mer og mindre korrekte fremstillinger og gode og dårlige analyseverktøy.

Den samme tendensen er merkbar i samfunnsdebatter. Kjønnsidentitet bør oppriktig respekteres, men enkelte politiske debatter fokuserer for mye på folks underliv og pronomen, når de heller burde handle om saklig diskusjon om verdier og fordeling av goder og byrder.

Rentebeslutningen om å sette renten opp med 0,25 prosentpoeng ble nylig lagt frem. Den ble møtt med fremstillinger om at dette kun vil gjøre alt verre, selv om høyere rente også kan bidra til å dempe inflasjon, styrke kronen, dempe boligprisvekst og bidra til finansiell stabilitet. Flere kommentatorer angriper regjeringen som om den har kontroll over beslutningen, men det burde være kjent at det er den uavhengige Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet som fastsetter renten.

Alt skal ikke gjøres vanskelig, men man må bruke riktig tenkning på riktig problem. Små hverdagsvalg er ikke det samme som komplekse, strategiske, livslange og store beslutninger. Dårlige beslutninger blir resultatet når disse blandes. Det står så absolutt ikke på mangel på informasjon. Kritisk tenkning har alltid vært et knapt gode, og det er det fortsatt.