Jens Ulltveit-Moe og Bjørn Kjærand Haugland: Klimaendringene gjør en urolig verden farligere

Jens Ulltveit-Moe er grunnlegger og styreleder i Umoe og Bjørn Kjærand Haugland er administrerende direktør i det næringslivdrevne klimainitiativet Skift.

SYNSPUNKT. – Det er en farlig verden, og den ble farligere i natt, sa utenriksminister Espen Barth Eide i forbindelse med Irans angrep på Israel i april i år. Eskaleringen av konflikten i Midtøsten er meget alvorlig. I en mer urolig verden, blir klimahandling enda viktigere.

Det faktum at 2023 ble det varmeste året noen gang målt i Europa, er en skremmende påminnelse at klimaendringene er her nå. Klimarelaterte katastrofer driver millioner av mennesker på flukt, og de som har bidratt minst til klima- og miljøkrisen er de som rammes hardes på grunn av ekstremvær, flom, stormer, sykloner, tørke, skogbranner, jordskred og ekstreme temperaturer.

Mens Regjeringens nylig styrket langtidsplan for Forsvaret, og denne måneden ytterligere styrker bevilgningene for å nå Natos toprosentmål, gjør vi langt fra nok for å hindre effektene av klimaendringene.

De globale utslippene stiger fremdeles, mens Norges utslipp har lagt på stedet hvil de siste 33 år.

Klimaendringene er her nå

Klimaendringene er her nå og Norge påvirkes. Tallene fra Norsk Naturskadepool viser at det i fjor var rekordhøye naturskadehendelser og erstatninger. Naturskadeerstatningene er anslått til nesten 3,8 milliarder kroner.

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret innebærer en styrkning på 600 milliarder kroner over 12 år. I dag er forsvarsbudsjettet 91 milliarder kroner. I 2036 skal det øke til 166 milliarder. Det er bred enighet om at økningen er fornuftig i en tid hvor den internasjonale sikkerhetssituasjonen har blitt mer krevende. Et sterkt forsvar utgjør en forsikring for å unngå krig, og det er noe vi investere i for å sikre oss for en trygg fremtid.

Klimaendringene er sannsynligvis en større trussel for en trygg fremtid.

Effektiv klimapolitikk gir mange gevinster

Siden førindustriell tid er verden blitt om lag én grad varmere. Temperaturøkningen varierer, og på Svalbard har den allerede passert fire grader. Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret. Det øker risikoen for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring. Store folkegrupper må migrere fordi områder blir ubeboelige. Verden taper artsmangfold i rekordfart og Norge fortsette å bygge ut mer fossil energi selv om vi vet at det er det motsatte av omstilling.

Kostnadene ved ikke å gjøre noe med klimautfordringene er sannsynligvis mange ganger større enn kostnaden ved å handle nå. Mange av kostnadene ved klimaendringer er naturligvis vanskelige å anslå. Hva koster det om folkegrupper må migrere fordi områder blir ubeboelige? Hva koster det om dette leder til konflikter og kriger? Hva er tapet når en milliard dyr dør i et område, når arter dør ut og hele økosystemer forsvinner? Usikkerheten er stor, men konsekvensene kan bli alvorlige og irreversible.

I et globalt og langsiktig perspektiv koster effektiv klimapolitikk lite. God klimapolitikk vil også gi mange andre gevinster, blant annet for helse, og tidlig innsats bidrar til at kostnadene går drastisk ned slik at tiltakene blir lønnsomme uavhengig av klima- og miljøgevinstene.

Klimahandling er forsikring for en trygg velferdsstat

Norges overordnede sikkerhetspolitiske mål er å forhindre krig i vår del av verden.

Klimakrisen krever et taktskifte i hvordan vi planlegger, organiserer og investerer. En styrkning av arbeidet med klimaomstilling og tilpasning er i likhet med et sterkere forsvar en nødvendig forsikrings for å ruste oss for en trygg og sikker fremtid.

Vi må sette mye mer fart og retning på omstillingen også her hjemme. Vi trenger raskere konsesjonsbehandlinger for utrulling av klimaløsninger som havvind, ladeinfrastruktur for tungtransport og skip, storskala energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Kort sagt, vi må utvikle et samfunns og næringsliv som er konkurransedyktig i et samfunn uten utslipp.

I en farligere verden blir klimahandling viktigere. Norges krigsprofitt kan utgjøre en forskjell. Våre eventyrlige inntekter fra olje, gass og strøm, bør brukes til investeringer i fornybar energi både i Norge og i resten av verden. Investering i grønn omstilling er på lik linje med et sterkere forsvar en nødvendig forsikringspremie for å sikre en trygg velferdsstat.

Tiden er overmoden for at Norge tar på seg den grønne ledertrøyen, en farligere verden krever tydelig ledelse og handling.