Tekna: Sykefraværet synker ikke av seg selv – arbeidsgiverne må ta ansvar

Synne Bjørvik Staalen og Cecilie Fauchald Rygg er advokater i arbeidstakerorganisasjonen Tekna.

SYNSPUNKT. Likevel ser vi, som advokater på arbeidstakersiden, altfor ofte det motsatte: Arbeidsgivere som pusher grenser for hvor lite tilrettelegging det er greit å foreta seg, og som kutter kontakten med den sykemeldte i det første året med sykepenger. 

I mange tilfeller vil arbeidsgiverne heller at arbeidstakerne skal være så lenge som mulig 100 prosent sykemeldt for deretter å trappe raskt opp, enn å ta det gradvis over lengre tid. Vi hører ofte at det «akkurat i denne jobben her er veldig vanskelig å kunne tilrettelegge for å jobbe bare litt». Dette gjelder like mye store som små virksomheter, offentlige som private.

Vi ser også saker der arbeidsgiver og arbeidstaker tilsynelatende følger sine pålagte plikter, og lager en opptrappingsplan for sykmelding. Men hvis arbeidstaker ikke klarer å følge den oppsatte progresjonen, får denne i stedet beskjed fra arbeidsgiver om å være 100 prosent sykmeldt til vedkommende er blitt helt frisk. Dette er en svarthvitt-tenkning som harmonerer dårlig med IA-avtalen, og målet om individuell tilrettelegging og gradvis opptrapping.

Vi ønsker ikke å henge ut enkeltvirksomheter, men vi må likevel si at særlig konsulentbransjen ofte er dårlig på tilrettelegging. I bransjer der fakturerbar tid betyr «alt», er det liten vilje til å justere oppgaver, redusere prosjekter eller gi rom for en gradvis tilbakekomst. Våre medlemmer i konsulentbransjen jobber ofte i ulike prosjekt, hvor det åpenbart ville vært mulig for mange å jobbe på ett prosjekt i stedet for to-tre prosjekter av gangen. Slik tilrettelegging er det dessverre liten vilje til fra arbeidsgivers side. Vi har sett dyktige arbeidstakere som sier opp uten å ha ny jobb, og som havner unødvendig i NAV-systemet. NAV har ikke en pool av jobber man kan velge fra, og risikoen for at arbeidsføre og ressurssterke arbeidstakere havner helt utenfor arbeidslivet er derfor dessverre stor.

Den nye IA-avtalen legger opp til mer arbeid med arbeidsmiljø for å forebygge sykdom, bedre sykefraværsoppfølging av arbeidstakere og mer vekt på pliktene alle har. Én ting er at det skal være trygt å være hjemme med en forkjølelse. Men når livet virkelig er rammet av alvorlig eller langvarig sykdom, så bør også veien tilbake til jobb være trygg. 

Arbeidsgiverne må få styrket sin evne og kompetanse til å håndtere langvarige og sammensatte sykdommer. I tillegg til opplæring mener vi at en bevisstgjøring av arbeidsgivere må til: tilrettelegging skal være individuelt, og det skal være et mål å få arbeidstaker tilbake til sin stilling. På veien dit må ikke utålmodigheten komme i veien for målet. Får man til tilrettelegging hvor både arbeidsgiver og arbeidstaker trekker i samme retning, vil dette bidra til å få ned sykefraværet. 

Tekna mener arbeidsgiverne har et samfunnsansvar for å legge til rette for at flest mulig sykemeldte kommer tilbake til jobb innen rimelig tid. I stedet er resultatet for mange en oppsigelse i hånden straks sykemeldingsperioden er over. Neste skritt er Arbeidsavklaringspenger (AAP), og da er veien tilbake til arbeidslivet for de fleste svært lang.

Et felles ansvar for at utviklingen skal gå i riktig retning innebærer at arbeidsgiverne strekker seg det lille ekstra for å tilrettelegge for at det faktisk er mulig å komme tilbake, og ikke stiller for rigide krav til hvor fort dette skal gå for den enkelte.