Øystein Blymke: Regelrådet er ikke et supperåd

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT. Regelrådet er et uavhengig forvaltningsorgan som regjeringen etablerte i 2015 med Stortingets velsignelse. Organet er lokalisert i Hønefoss, underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og har i dag 8-10 ansatte.

For snaue ti år siden synes våre politikere at opprettelsen av et regelråd var en glimrende ide. Rådet skal nemlig sikre at vårt omfattende og kompliserte regelverk, særlig det som regulerer næringslivets handlingsrom, fungerer rasjonelt, og ikke påfører næringslivet unødvendige kostnader og nye byråkratiske byrder. Et råd som rett og slett har til oppgave å holde statsbyråkratiets regelryttere i ørene, slik at de overholder sine egne regler for hvordan et godt regelverk skal utformes og konsekvens-vurderes.

I budsjet-forliket heter det kort og godt at Regelrådet skal nedlegges. Enkelte stortingspolitikere på rødgrønn side bruker til og med ironien som argument for avvikling Regelrådet. Rådet sammenlignes med «Supperådet» – dette fiktive, offentlig oppnevnte rådet som komikerparet Rolv Wesenlund og Harald Heide‑Steen jr. harselerte med, mot slutten av sekstitallet. Et fullstendig meningsløst råd med et utall av medlemmer hvis fremste oppgave var å gi gode råd om suppe.

Ikke rart da, at både Regelrådet selv, og store deler av næringslivet, mildt sagt blir overrasket av budsjettvedtaket. «Dette er saksbehandling av verste slag … man kan da ikke bare sitte en natt på Stortinget og skalte og valte med folk på denne måten», skal representanter for Regelrådet visstnok ha uttalt.

Hva kan de rødgrønnes beveggrunner ha vært som utraderer Regelrådet på denne måten? Flere evalueringer av Regelrådet viser gjennomgående positive resultat, uttalt både fra rådets moder-departement, og ikke minst fra næringslivet selv (regelandvenderne).

Noe av forklaringen finner vi kanskje i departementsbyråkratenes egen oppfatning av rådets berettigelse? For en ektefødt departementsbyråkrat er det antakelig mer enn nok av tilsyn, råd og organ som blander seg inn i byråkratens regelverksarbeid som reneste besserwissere. Og dessuten har jo departementsbyråkratene allerede Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon å forholde seg til – en revisjon som ofte kritiserer de departementale regelverks-prosessene, både nord og ned.

Uansett, litt underlig er soga om Regelrådets endelikt likevel. Våre politikere oppretter vitterlig et eget uavhengig forvaltningsråd (Regelrådet) som en ekstra forsikring om å gjøre regelverket mest mulig funksjonelt å forvalte – i dette tilfellet, både for næringslivet og for forvaltningsbyråkratiet selv. At man så, noen år senere, og med et pennestrøk en sen nattetime, avvikler hele rådet virker da, i beste fall, som en litt forunderlig personalpolitikk? For hva ville Stortinget og regjeringen ha sagt hvis noe lignende hadde skjedd i det private næringsliv – ute i distriktene? For eksempel, hvis en liten bedrift avviklet seg selv over natten, uten engang å føre en anstendig medarbeidersamtale med de ansatte?

Mange på rødgrønn side ser det tydeligvis annerledes. Særlig Senterpartiet. For det partiet snakker man helst ikke om «de ansattes interesser» i Regelrådet, men om «unødvendig byråkrati.» Og om de millionene man sparer på å nedlegge Regelrådet snakker partiet helst om hvordan de frigitte Regelråds-millionene kan styrke finansieringen av skoler, barnehager og eldreomsorg, og mindre om personalpolitikken bak forliket. Fra utsiden kan det hele nesten se ut som et ureflektert politisk prokurator-grep.

Arbeiderpartiet har vært med på avviklingen av Regelrådet. Partiet har imidlertid holdt en lavere profil utad enn Senterpartiet. Ikke så rart kanskje. Ap har jo gående den såkalte «Tillitsreformen», som det gjelder å hegne om. Og den reformens personalpolitiske medbestemmelses-verdier er det vel ikke akkurat noe å flagge med for Aps finanspolitikere nå når forliket om Regelråds-avviklingen er inngått?