KI – fra effektivisering til ny verdilogikk

Silvija Seres er spesialrådgiver i Langsikt. Denne uken vil Dagens Perspektiv publisere tre artikler fra henne om «kunstig intelligens og fremtidens arbeidsliv». Dette er den andre. Første artikkel finner du her:  Når KI blir kollega

Silvija Seres er KI-ekspert og strategisk rådgiver med bakgrunn fra institusjoner som Oxford og Silicon Valley. Hun er kjent for å gjøre komplekse teknologiske konsepter enkle å forstå og anvende. Hun skriver om teknologi, KI, digitalisering og ledelse i Dagens Perspektiv.

SYNSPUNKT. Digitalisering har handlet om å gjøre det gamle raskere. Kunstig intelligens (KI) handler om å gjøre det nye mulig. Mange virksomheter bruker KI til å automatisere prosesser og frigjøre tid. Det gir gevinst, men ikke nødvendigvis verdi. KI er ikke bare et verktøy for effektivitet, men en ny økonomisk logikk. Den endrer ikke hvordan vi jobber; den endrer hva som lønner seg å gjøre.

Fra teknologi til økonomi

KI gjør med kunnskapsarbeid det industrialiseringen gjorde med manuelt arbeid: den flytter produktivitet, marginer og konkurransegrunnlag. Forskjellen er tempoet. Det som tok et århundre med maskiner, skjer nå på et tiår med modeller. Selskaper som integrerer KI i kjernen av virksomheten, får nå to–tre ganger høyere vekst i inntjening per ansatt enn bransjegjennomsnittet.

Verdsettingen av såkalte AI-first-selskaper reflekterer dette. I 2020 lå de høyest verdsatte teknologiselskapene på en P/E-multippel (pris i forhold til inntjening) rundt 25. I 2025 ligger de ledende KI-selskapene, som Nvidia og OpenAI-partnere, på multipler over 60. Markedet priser ikke inn volum eller omsetning, men læringsevne. KI har blitt kapitalens nye språk for fremtidig verdi.

Effektiviseringens grense

Effektivisering er det enkleste å forstå, men det vanskeligste å differensiere på. Når alle får tilgang til de samme verktøyene, blir gevinstene kortvarige. Automatisering reduserer kostnader, men den reduserer også forskjeller. En bedrift som kutter 20 prosent i driftsutgifter, mister fort den samme marginen i prispress.

Derfor er effektivisering kun et mellomstadium. Verdien i KI ligger ikke i å gjøre mer av det gamle, men i å forstå raskere hva som bør gjøres nytt. Organisasjoner som bruker KI riktig, øker evnen til å tilpasse seg – viser opptil fem ganger raskere iterasjonstakt. Det er her de virkelige forskjellene skapes – ikke i kostnadene, men i tempoet på læring. 

Data som ny produksjonsfaktor

I industrisamfunnet var råvarer og kapital grunnlaget for verdiskaping. I KI-samfunnet er data og læring de nye innsatsfaktorene. Hver gang et system brukes, forbedres det – og læringen blir en eiendel i seg selv. Amazon, Tesla og Google henter nå over halvparten av verdien sin fra læringsbaserte tjenester, ikke fysiske produkter.

De som eier egne data og forstår hvordan de brukes, får en selvforsterkende fordel. De som ikke gjør det, forblir avhengige av andres modeller. I praksis betyr det at noen selskaper har begynt å generere kapital fra læring på samme måte som man tidligere hentet den fra naturressurser. Dette er KI-økonomiens ekvivalent til energirevolusjonen.

Konsentrasjon av makt og inntekter

Fem selskaper – Amazon, Google, Microsoft, Meta og Nvidia – står nå for over 80 prosent av verdens KI-investeringer og de kontrollerer de viktigste modellene og skyinfrastrukturene. I praksis betyr det at de eier læringskapasiteten i økonomien. Den som kontrollerer modellene, kontrollerer også forbedringshastigheten til alle som bruker dem.

Verdiskapingen konsentreres raskt. Siden 2015 har Big Tech-selskapenes andel av global markedsverdi økt fra 10 til over 30 prosent, og nesten hele økningen tilskrives KI-relaterte produkter. De som en gang leverte programvare, leverer nå beslutningssystemer. Det er en maktforskyvning som ikke bare handler om data, men om selve strukturen i hvordan arbeid og innsikt oppstår.

Fra prosjekt til plattform

Mange virksomheter tenker fortsatt på KI som et prosjekt – med startdato, budsjett og sluttmål. Men KI er ikke et prosjekt, det er en plattform. Det påvirker hele måten organisasjoner lærer og forbedrer seg på. De som lykkes, bygger systemer som fornyer seg kontinuerlig, og lar erfaring og data flyte sømløst mellom fag og funksjoner.

Dette er krevende, men gir avkastning. Ifølge PwC vokser selskaper som har integrert KI i forretningsmodellen tre ganger raskere enn selskaper som bruker KI fragmentert. Poenget er ikke hvor mange modeller man har, men hvor godt man klarer å koble dem til mennesker, prosesser og beslutninger.

Ny verdilogikk

KI tvinger frem et skifte i hva vi mener med verdi. I den industrielle økonomien ble den skapt i produksjon. I den digitale økonomien ble den skapt i distribusjon. I KI-økonomien skapes den i forståelse. Verdien oppstår når organisasjoner lærer raskere enn konkurrentene – når de bruker data og dømmekraft til å forbedre seg kontinuerlig.

Dette gjelder ikke bare næringslivet. I offentlig sektor kan KI skape nye former for samfunnsverdi – gjennom bedre prioriteringer, mer målrettet ressursbruk og smartere beslutninger. Men da må vi forstå teknologien som en læringsplattform, ikke et effektiviseringsprosjekt.

Fra gevinst til kapasitet

De neste ti årene vil skille mellom organisasjoner som bruker KI for å spare, og de som bruker den for å lære. Effektivitet reduserer kostnader, men læring øker kapasitet. Kapasitet til å se mønstre, forutsi endring og bygge bedre beslutninger raskere enn andre.

I en tid der økonomisk verdi vokser eksponentielt med læringshastighet, blir evnen til å bruke teknologi klokt den viktigste ledelsesoppgaven. Fremtidens vinnere blir ikke de som automatiserer mest, men de som lærer best.