Nina Riibe: Styret, din billigste konsulent

Nina Riibe er adm. direktør i Econa.

SYNSPUNKT. Jeg husker godt første gangen jeg ble kvotert inn i et styre. Jeg hadde både kompetansen de var ute etter og erfaring fra styrearbeid, men spørsmålet kom med en liten fotnote: «Vi trenger jo en kvinne også».

Det stakk – men jeg takket ja. Ikke fordi jeg hadde lyst til å være alibi, men fordi jeg visste at noen må ta den plassen før flere kan følge etter.

Nå er vi for lengst i gang med å etterkomme lovendringen om kjønnsbalanse i styrerommet for tusenvis av privateide aksjeselskaper. Noen jubler, andre gremmes. Men det viktigste er at vi endelig er i bevegelse. For det er grenser for hvor lenge vi kan vente på at gamle nettverk og etablerte mønstre skal endre seg av seg selv.

En hån mot systemet

Kvotering er ingen garanti for feilfrie styrer. Men det er et virkemiddel som faktisk virker. Vi har prøvd velvilje, heiarop og 17. mai-taler, men norske styrer består fremdeles av flest menn.

Og ja, vi kvinner må tåle at noen tenker – eller til og med hvisker – at vi sitter der på feil grunnlag. Det er ubehagelig, men nødvendig. For kvotering handler ikke bare om meg, eller deg. Det handler om å endre systemet – slik at neste generasjon slipper å forklare hvorfor de er kvalifiserte.

Vi kvinner må rett og slett ta en for laget.

Og jeg tror at nettopp det, å huske at vi tar en for laget, gjør det enklere å stå i det eventuelle ubehaget som kan følge med vissheten av å være kvotert inn. For det som virkelig bør provosere eller hviskes om, er ikke kvotering; det er omgåelsen av den. Og det viser seg at svært mange gjør tilpasninger for å omgå den nye loven.

Når selskaper reduserer antall styremedlemmer, eller henter inn kone og datter uten relevant bakgrunn, undergraves hele poenget. Det er ikke bare dårlig håndverk – det er en hån både mot loven og den viktige rollen som styret skal spille.

Styret er en investering, ikke en formalitet

Et styre er ikke til pynt. Det er bedriftens øverste råd. Et godt styre kan se risiko tidligere, utfordre strategien og peke ut muligheter du ikke ser selv. Min erfaring er at styrer som består av folk med ulike perspektiver, erfaringsgrunnlag og bakgrunn, også er bedre styrer.

Derfor handler ikke mangfold i styrerommet om snillisme, det handler om å oppnå best mulige resultater, mer innovasjon og økt lønnsomhet.

Dessuten koster et kompetent styre en brøkdel av hva konsulenter gjerne gjør – og i motsetning til konsulenter, må styremedlemmene stå til ansvar for beslutningene de bidrar til å fatte. Derfor er rekruttering av riktige styremedlemmer en prosess de fleste bedrifter bør bruke både tid, krefter og penger på. Det er en investering i selskapets fremtid.

Normalisering på overtid

Så ja, jeg er stolt av å være kvotert inn. For jeg vet at jeg er kvalifisert, jeg vet at jeg bidrar, og jeg vet at jeg tar del i en endring som vi sårt trenger. I tillegg er jeg takknemlig for å bo i et land der vi tyr til sterke virkemidler for å røske opp i fastgrodde strukturer – selv om det skjer på overtid.

Som befolkning er vi mindre skeptiske til kvotering nå enn vi var for 20 år siden. Likevel er det ikke gitt at utrullingen av den nye kvoteringsloven vil gå smertefritt. Men det er slik varig endring ser ut i praksis. Det lugger litt i starten, men normaliseres over tid.

Og den nye normalen – hvor kvinner i styrerommet ikke er et unntak, men en selvfølge – kan ikke komme fort nok.