SYNSPUNKT
Behov for mer tillit til politiet, ikke mer styring fra Stortinget
Senterpartiet vil at Stortinget i større grad skal bestemme hvordan politiets penger fordeles mellom distriktene og de spesialiserte enhetene. Da flyttes flere beslutninger lenger unna fagmiljøene og dem som kjenner utfordringene best.
Kjetil Ravlo er forbundsleder i Norges Politilederlag. Einar Tolo-Kaldhol er hovedtillitsvalgt for Parat Politiet.
SYNSPUNKT. Senterpartiet har nylig lansert et forslag som etter intensjonen skal gi mer åpenhet, mindre byråkrati og større handlingsrom for politidistrikter og særorgan. Intensjonen er god. Norges Politilederlag og Parat Politiet deler ønsket om et politi som bruker mindre tid på administrasjon og mer tid på samfunnsoppdraget. Åpenhet er også bra.
Problemet er at forslaget i realiteten trekker i motsatt retning.
Forslaget innebærer ikke mindre styring, men at flere beslutninger tas på politisk nivå fremfor innenfor politiets egne faglige strukturer. Det gir ikke politiets ledere større faglig frihet.
Løsningen er ikke å flytte flere beslutninger bort fra fagmiljøene og over til Stortinget
Stortinget skal selvsagt vedta politiets budsjetter, fastsette overordnede prioriteringer og kontrollere ressursbruken. Innenfor disse rammene må politiet få tillit til å gjøre faglige vurderinger. Politiets ledere har ansvar for beredskap, etterforskning, forebygging og for medarbeiderne. De skal stå til ansvar for resultatene. Da må de også ha handlingsrom til å prioritere mellom oppgavene.
Samtidig bygger forslaget på premisser som fortjener nyansering. Det vises til betydelige budsjettøkninger, uten å nevne at store deler av veksten har gått til å dekke lønns- og prisvekst. Økte budsjetter betyr derfor ikke nødvendigvis tilsvarende større handlingsrom. Flere spørsmål om økonomistyringen er dessuten allerede belyst i områdegjennomgangen av politi- og lensmannsetaten som regjeringen bestilte i 2024.
Det grunnleggende spørsmålet blir derfor: Hvilke kriterier skal ligge til grunn for fordelingen av politiets budsjetter? Senterpartiets forslag gir få svar.
I Norges Politilederlag ønsker vi en debatt om kriteriene velkommen. Det er både legitimt og nødvendig å diskutere hvordan politiets samlede budsjett fordeles mellom distrikter og særorgan. Fordelingen må bygge på kunnskap om risiko, geografi, kriminalitetsutvikling og hva politiet trenger for å løse oppgavene. Dagens modell er åpen internt i politiet, men er selvsagt gjenstand for diskusjon, blant annet fordi den slår ulikt ut for distriktene. Både kriteriene og begrunnelsene må tåle innsyn.
Noen tar til orde for at ressursene bør fordeles fullt ut etter behov. Det høres intuitivt riktig ut, men møter raskt virkeligheten. Politiet vil aldri få så store bevilgninger at alle behov kan dekkes samtidig. Derfor vil det alltid være nødvendig med prioriteringer og avveininger.
Når ressursene ikke strekker til, må de fordeles så rettferdig som mulig og slik at politiet kan løse samfunnsoppdraget best mulig. Ingen modell blir perfekt. Nettopp derfor må vurderingene bygge på faglige analyser og følges opp over tid.
Alternativet er at fordelingskampen i større grad flyttes til den politiske arenaen. Det er vanskelig å se hvordan det vil styrke det lokale handlingsrommet. Tvert imot øker risikoen for at ressursfordelingen påvirkes av andre hensyn enn de faglige. Politiske forhandlinger gir heller ingen garanti for større åpenhet. Politiet trenger langsiktighet, forutsigbarhet og prioriteringer som møter virkeligheten.
Politiet trenger mer tillit, ikke mer politisk detaljstyring
Forslaget er også oppsiktsvekkende fordi Senterpartiet har vært en tydelig støttespiller for tillitsreformen i offentlig sektor. Partiet har argumentert for mindre detaljstyring, større faglig frihet og mer ansvar til dem som løser oppgavene. Partiet har også etterspurt mer langsiktighet gjennom en langtidsplan for politiet. Det er derfor vanskelig å forstå hvordan et forslag om å flytte mer av ressursfordelingen til Stortinget harmonerer med disse prinsippene.
I tillegg bygger begrunnelsen på et unøyaktig bilde av ressursbruken. Det er vist til at 4,6 prosent brukes til økonomi- og virksomhetsstyring. Ressursanalysen for politiet fra 2025 viser 1,8 prosent. Forebygging oppgis til 3 prosent, mens analysen viser 3,4 prosent.
Samtidig skjer mye forebyggende arbeid innen etterforskning, patruljering, grensekontroll, forvaltning, sivil rettspleie og etterretning. Disse områdene utgjør samlet over 60 prosent av ressursbruken. Kategorien «forebygging» gir derfor ikke et fullstendig bilde av politiets forebyggende innsats.
Tillitsreformen handler om å delegere ansvar og myndighet nærmere dem som løser oppdraget. En langtidsplan skal gi forutsigbarhet til å planlegge bemanning og bygge kompetanse. Begge deler forutsetter at politiets ledere får bruke sin faglige kunnskap. Tillit må få betydning også når pengene skal fordeles og prioriteringene gjøres.
Norges Politilederlag og Parat Politiet er åpne for å diskutere både kriterier, modeller og prioriteringer. Men løsningen er ikke å flytte flere beslutninger bort fra fagmiljøene og over til Stortinget.
Mer åpenhet er bra. Mindre byråkrati er bra. Større handlingsrom er bra. Men ingen av delene oppnås ved å erstatte faglig ressursstyring med politisk ressursfordeling.
Politiet trenger mer tillit, ikke mer politisk detaljstyring.
5 siste Synspunkt
-
Mennesket først! (Når støttefunksjonen HR blir en maktfunksjon)
-
Vi stifter selskaper, men får dem ikke til å vokse
-
Hvorfor stenge ute de som kan hjelpe flere?
-
Vi hjelper ukrainere med å starte bedrifter. Regjeringen gjør det vanskeligere å lykkes
-
Topplederens personlighet – vises ikke alltid på CV’ en