SYNSPUNKT
Mennesket først! (Når støttefunksjonen HR blir en maktfunksjon)
HR skulle gjøre arbeidslivet mer menneskelig. I mange virksomheter har funksjonen i stedet vokst til et eget maktsentrum, med stadig større innflytelse over organisasjonens liv og et selvbilde som ikke alltid deles av dem den er satt til å betjene.
Kent Reichborn-Kjennerud har bakgrunn fra markedsføring og design. Han arbeider nå hovedsakelig med kunst, tekst og samfunnskommentar.
SYNSPUNKT. En amerikansk tech-gründer, Ryan Breslow i fintech-selskapet Bolt, fortalte i mai at han hadde avviklet hele HR-avdelingen. Begrunnelsen var at avdelingen skapte problemer som ikke fantes. Da den ble fjernet, forsvant visstnok problemene også.
Bolt etablerte riktignok et mindre «People Operations»-team for pålagt opplæring og som ressurs for de ansatte. Men den tradisjonelle HR-avdelingen var historie.
Det er en ganske brutal form for organisasjonsutvikling. I Norge ville vi nok valgt en mer involverende prosess.
Fra problem til prosjekt
Her ville vi først nedsatt en arbeidsgruppe for å undersøke om problemene faktisk eksisterte. Deretter ville vi bestilt en ekstern kartlegging av hvordan de ansatte opplevde situasjonen, før vi arrangerte en workshop om hvorfor noen opplevde at problemene ikke ble tatt på alvor.
Et halvt år senere ville rapporten konkludert med at virksomheten hadde et betydelig potensial for bedre samhandling. Det ville naturligvis kreve en ny HR-stilling.
Vi er tross alt et land som vet å ta vare på arbeidsplassene. Også de som arbeider med å skape arbeid for andre.
HR står for Human Resources. Menneskelige ressurser. Man skulle tro det handlet om mennesker. Og det gjør det jo på et vis. Men enkelte steder har det utviklet seg til en virksomhet der menneskene først og fremst skal registreres, måles, kategoriseres, evalueres og utvikles.
Gjerne gjennom en digital plattform.
Har du et problem med sjefen, er det ikke sikkert du skal snakke med sjefen. Du må registrere saken i HR-portalen. Deretter blir den tildelt en saksbehandler, som inviterer til en innledende samtale for å avklare om saken faller innenfor gjeldende prosedyre.
Det er viktig å skille mellom å ha et problem og å ha en opplevelse av å ha et problem. Uansett får du en prosess. Det er ikke alltid du får en løsning, men prosessen er i hvert fall dokumentert.
Vi har fått et arbeidsliv der stadig flere skal arbeide med å utvikle dem som arbeider med å utvikle organisasjonen
Når støttefunksjonen blir maktfunksjon
Personalavdelingen i gamle dager hadde gjerne noen som kunne arbeidsrett, lønn, ansettelser og vanskelige samtaler. De kjente folkene og visste stort sett hva som foregikk.
Så kom HR-revolusjonen. Personalavdelingen skulle bli en strategisk partner for ledelsen. Nå skulle man drive organisasjonsutvikling, endringsledelse, medarbeiderreiser og kompetanseoptimalisering.
Det er jo ikke måte på hva en avdeling kan få ansvar for når den først får lov.
Det er ikke nødvendigvis noe galt i at HR får en strategisk rolle. Rekruttering, kompetanseutvikling og gode arbeidsmiljøer er avgjørende for enhver virksomhet. Problemet oppstår når støttefunksjonen begynner å utvikle egne interesser, egne systemer og sin egen definisjon av hva organisasjonen trenger.
Da kan medarbeiderreisen etter hvert bli viktigere enn selve arbeidet. Organisasjonskulturen utvikles så grundig at ingen lenger tør å si hva de egentlig mener. Og ledere som burde ta ansvar for egne beslutninger, får en HR-avdeling å gjemme seg bak.
Vi har fått et arbeidsliv der stadig flere skal arbeide med å utvikle dem som arbeider med å utvikle organisasjonen.
Det er i det minste god aktivitet.
Men hvem har egentlig ansvaret når noe går galt? Lederen som tok beslutningen, eller HR-avdelingen som utarbeidet prosedyren?
Det spørsmålet er ikke alltid like enkelt å besvare.
Et selvbilde ute av takt
HR-undersøkelsen 2025, som er utarbeidet av HR Norge og EY, inneholder noen interessante tall. Åtte av ti HR-profesjonelle plasserte HR-funksjonen på de to øverste modenhetsnivåene. I den separate befolkningsundersøkelsen var det bare 44 prosent av medarbeiderne som vurderte HR tilsvarende.
På det øverste nivået, der HR er tett integrert med andre funksjoner og arbeider strategisk med virksomhetens overordnede mål, var forskjellen 39 mot 6 prosent.
Når det gjaldt anseelse, var avstanden like stor. Av HR-respondentene mente 41 prosent at HR hadde høy anseelse og ble sett på som en viktig verdiskaper av toppledelsen. Blant medarbeiderne var tallet seks prosent.
De to utvalgene er ikke direkte sammenlignbare, og rapporten tar selv forbehold om dette. Men forskjellen i oppfatning er likevel påfallende.
Det er en viss avstand mellom eget selvbilde og omgivelsenes oppfatning her. Men det er sikkert mulig å forbedre gjennom en målrettet kommunikasjonsstrategi.
HR bør være en støtte for ledelsen og de ansatte, ikke en erstatning for ledelse
Den norske modellen på sidelinjen
Her ligger etter mitt syn den viktigste innvendingen.
Den norske arbeidslivsmodellen bygger på tillit, medbestemmelse og samarbeid mellom ledelse og ansatte. Tillitsvalgte og verneombud skal ha en reell rolle. Det er ikke pynt på organisasjonskartet, men en del av selve fundamentet for norsk arbeidsliv.
Likevel har flere forskningsmiljøer undersøkt hvordan HR kan få en rolle som mellomledd mellom ledelsen og de ansatte, og hvordan dette kan påvirke arbeidstakernes reelle innflytelse.
Forskerne Bitten Nordrik og Eivind Falkum ved Arbeidsforskningsinstituttet har pekt på en klar sammenheng mellom svekket innflytelse blant ansatte og det de kaller «hard HR». Nordrik har senere, sammen med Tereza Østbø Kuldova, vist hvordan faktaundersøkelser på arbeidsplassen gir arbeidsgiver kontroll over både mandat og konklusjon, mens tillitsvalgte og verneombud blir bisittere. BI-professor Linda Lai har på sin side lenge vært kritisk til overdreven måling, kontroll og HR-funksjonens hang til stadig nye motebølger.
Når HR blir et mellomledd, henviser ledelsen til HR. HR henviser til prosedyrene. De tillitsvalgte blir invitert til dialog, men oppdager at beslutningene allerede er tatt et annet sted.
Det ser ut som medbestemmelse. Det føles bare ikke alltid slik.
I verste fall får vi en situasjon der ledelsen slipper å ta de vanskelige samtalene, HR får ansvar for å administrere konfliktene, og de ansatte mister den direkte kontakten med dem som faktisk bestemmer.
Det er vanskelig å se hvordan dette styrker den norske modellen.
Et ganske enkelt spørsmål
Jeg har ingen problemer med at virksomheter har HR-avdelinger. De trengs. Arbeidsrett, rekruttering, konflikthåndtering og et forsvarlig arbeidsmiljø er viktige oppgaver.
Men HR bør være en støtte for ledelsen og de ansatte, ikke en erstatning for ledelse. Det er fortsatt linjelederens ansvar å lede. Det er fortsatt arbeidsgiverens ansvar å ta beslutninger. Og medbestemmelse betyr lite dersom den bare eksisterer som en prosedyre.
Kanskje burde HR av og til stille seg et ganske enkelt spørsmål: Hva blir egentlig bedre for dem som utfører arbeidet at vi er her?
Hvis svaret krever 48 lysbilder, tre konsulenter og en ny organisasjonsmodell, er det kanskje grunn til å spørre en gang til.
Folk flest trenger ikke nødvendigvis enda et rammeverk for å bli motivert. De trenger en leder som kan faget sitt, tar ansvar, lytter når noe er galt og lar dem gjøre jobben sin.
Det er kanskje ikke så komplisert.
Vi kunne jo begynt med å behandle mennesker som mennesker, fremfor menneskelige ressurser.
Det ville vært litt av en HR-reform. Og kanskje den første som ikke krevde en egen prosjektgruppe.
PS: Ifølge lønnsrapporten til HR Norge og Korn Ferry er sju av ti i de kartlagte HR-stillingene kvinner. For en bransje som har gjort mangfold til et satsingsområde, er det et tall som kunne fortjent sin egen workshop. Med ekstern konsulent, selvsagt.
5 siste Synspunkt
-
Behov for mer tillit til politiet, ikke mer styring fra Stortinget
-
Vi stifter selskaper, men får dem ikke til å vokse
-
Hvorfor stenge ute de som kan hjelpe flere?
-
Vi hjelper ukrainere med å starte bedrifter. Regjeringen gjør det vanskeligere å lykkes
-
Topplederens personlighet – vises ikke alltid på CV’ en
- - -
Kilder
Fortune, 19. mai 2026: «Bolt CEO Ryan Breslow cut HR department …» (Workforce Innovation Summit). fortune.com/2026/05/19/bolt-ceo-ryan-breslow-cut-hr-department-causing-problems-fintech-startup-turn-around/
HR Norge og EY: HR-undersøkelsen 2025, figur 14 og 15, med metodeforbehold. ey.com/content/dam/ey-unified-site/ey-com/no-no/campaigns/workforce/documents/ey-hr-undersokelsen-2025.pdf
HR Norge og Korn Ferry: Lønnsrapport 2024, s. 18 (kjønnsfordeling i kartlagte HR-stillinger).
Eivind Falkum og Bitten Nordrik (AFI), kronikk om «hard HR» og innflytelse, omtalt i Dagsavisen 25. august 2015: dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2015/08/25/mister-makt-pa-arbeidsplassen/
Tereza Østbø Kuldova og Bitten Nordrik: «Workplace investigations, the epistemic power of managerialism and the hollowing out of the Norwegian model of co-determination», Capital & Class 48(3), 2024. doi.org/10.1177/03098168231179971
Linda Lai: «HR-fellene», Dagens Næringsliv 18. januar 2016 / BI Business Review. bi.no/forskning/business-review/articles/2016/01/hr-fellene/