SYNSPUNKT
Slik skaper du et vellykket team
Mange organisasjoner organiserer arbeidet i team fordi oppgavene er blitt mer komplekse og krever samarbeid på tvers av fagområder. Likevel er det ikke gitt at mennesker som plasseres i en gruppe, faktisk utvikler seg til et effektivt team.
Tom Altman er psykoterapeut og driver selskapet Autentikos, som tilbyr tjenester innenfor organisasjonsutvikling, lederutvikling, teamutvikling, kulturbygging, coaching og endring.
SYNSPUNKT. Vi snakker gjerne om felles mål, samarbeid og kollektivt ansvar, samtidig som vi ofte fortsetter å lede, måle og belønne medarbeidere som enkeltindivider.
Hva er det da som skiller et reelt og effektivt team fra en gruppe mennesker som bare arbeider ved siden av hverandre? Forskning på teameffektivitet viser at svaret handler om mer enn struktur, mål og arbeidsprosesser. Det handler også om relasjonene mellom menneskene, kvaliteten på samspillet og lederens evne til å skape rammer der tillit, ansvar og menneskelig kontakt kan utvikles.
Denne artikkelen bygger på min masteroppgave i organisasjonspsykologi, samspill og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Bergen, levert i mai 2021: Effektive team – hva det er og hvilke faktorer påvirker det? Gjennom arbeidet med oppgaven fordypet jeg meg særlig i Hackmans modell for teameffektivitet. I ettertid har jeg også blitt stadig mer opptatt av hvordan eksistensielle perspektiver, autentisk ledelse og relasjonell kompetanse kan bidra til å forstå hva som faktisk får mennesker til å fungere godt sammen.
Min hovedpåstand er at vi må flytte oppmerksomheten fra team som organisatorisk konstruksjon til team som menneskelig fellesskap. Vi kan etablere strukturer, definere roller og formulere felles mål, men vi kan ikke vedta tillit, tilhørighet eller gode relasjoner. Det krever mennesker som evner å møte hverandre med genuin interesse, ta ansvar for eget bidrag og skape kontakt på tvers av forskjeller.
Gode team skapes ikke bare gjennom struktur, mål og arbeidsprosesser. De skapes gjennom mennesker som evner å etablere kontakt, bygge relasjoner og ta et genuint ansvar for hverandre.
For kanskje er ikke det viktigste spørsmålet om vi har organisert mennesker i team, men om vi har skapt forutsetningene for at de faktisk kan lykkes sammen.
Vi snakker om team, men organiserer for individer
Dagens arbeidsliv preges av økende spesialisering og kompleksitet. Oppgaver som tidligere kunne løses av enkeltindivider, krever i stadig større grad kompetanse fra flere fagområder. Vi er derfor mer avhengige av hverandre for å lykkes.
Likevel ser jeg et paradoks i mange organisasjoner: Vi snakker stadig mer om teamarbeid, men fortsetter å organisere, måle og belønne arbeidet som om resultatene først og fremst skapes av enkeltindivider.
Medarbeidersamtaler, prestasjonsmålinger og belønningssystemer er ofte rettet mot individets leveranser og atferd. Dette er viktig, men dersom arbeidet faktisk er organisert som teamarbeid, må vi også rette oppmerksomheten mot teamets samlede prestasjonsevne.
Vi kan ikke forvente at mennesker skal ta et kollektivt ansvar dersom organisasjonen i praksis fortsetter å belønne individuell prestasjon.
Det handler om et grunnleggende valg: Designer vi arbeidet for individer eller for team?
Min hovedpåstand er at vi må flytte oppmerksomheten fra team som organisatorisk konstruksjon til team som menneskelig fellesskap
Har du et team – eller bare en arbeidsgruppe?
Min erfaring er at mange ledere omtaler sine medarbeidere som et team, mens arbeidet i realiteten utføres av en arbeidsgruppe som styres direkte av lederen.
Lederen fordeler oppgaver, følger opp enkeltindivider og tar de sentrale beslutningene. Samtidig forventes det at medarbeiderne skal samarbeide og ta et felles ansvar for resultatene.
Dette sender motstridende signaler.
Et reelt team forutsetter mer enn at mennesker arbeider sammen. Det krever en felles oppgave, gjensidig avhengighet og et kollektivt ansvar for resultatene.
Her mener jeg mange organisasjoner har en viktig kompetanseutfordring. Man ønsker fordelene ved teamarbeid, men er ikke nødvendigvis villig til å gi teamet den autonomien, myndigheten og tilliten som kreves.
I et eksistensialistisk perspektiv kan dette forstås gjennom Jean-Paul Sartres tanker om frihet og ansvar. Mennesket er ikke bare en passiv mottaker av forventninger, men en aktør som må forholde seg til egne valg og konsekvensene av dem.
Overført til teamarbeid betyr dette at medarbeidere må få reelle muligheter til å påvirke, ta ansvar og oppleve eierskap til arbeidet. Ansvar kan ikke bare delegeres på papiret. Det må også følges av handlingsrom.
Relasjoner er selve fundamentet for gode team
Jeg mener at en av de viktigste, men ofte undervurderte, dimensjonene ved teamutvikling er kvaliteten på relasjonene mellom menneskene.
Vi kan etablere gode strukturer, tydelige mål og gjennomarbeidede arbeidsprosesser. Men dersom menneskene i teamet ikke evner å etablere kontakt, vise interesse for hverandre og utvikle gjensidig tillit, vil det være vanskelig å realisere teamets fulle potensial.
Det er en forskjell på å samarbeide fordi man må, og å samarbeide fordi man har utviklet en relasjonell forståelse og respekt for hverandre.
Min erfaring er at den enkeltes evne til å skape kontakt har stor betydning. Det handler om å være genuint interessert i andre mennesker, være til stede i samtaler, lytte med åpenhet og forsøke å forstå perspektiver som er forskjellige fra ens egne.
Dette er ikke bare personlige egenskaper. Det er også en viktig del av den relasjonelle kompetansen som teamarbeid forutsetter.
Martin Buber, som var opptatt av menneskelige relasjoner, beskrev forskjellen mellom å møte et annet menneske som et «Du» og å betrakte det som et «Det». I en organisasjonssammenheng kan dette perspektivet minne oss om betydningen av å møte kolleger som hele mennesker, og ikke bare som ressurser, funksjoner eller kompetanseområder.
Når vi reduserer kolleger til roller og funksjoner, risikerer vi å miste noe vesentlig ved menneskelig samhandling.
Et godt team kjennetegnes derfor ikke bare av at medlemmene vet hva de skal gjøre, men også av at de har en grunnleggende interesse for hverandre og ønsker å bidra til at både teamet og andre medlemmer lykkes.
Det er gjennom slike relasjoner vi utvikler tillit, trygghet og evnen til å håndtere uenighet konstruktivt.
Vi kan ikke vedta tillit, tilhørighet eller gode relasjoner
Autentisk ledelse handler også om relasjonell tilstedeværelse
Her mener jeg autentisk ledelse har en særlig viktig funksjon.
Autentisk ledelse handler blant annet om selvinnsikt, verdiforankring, åpenhet og evnen til å opptre konsistent mellom det man sier og det man gjør.
For meg handler autentisk ledelse også om hvordan lederen møter andre mennesker.
En autentisk leder er ikke bare opptatt av å kommunisere organisasjonens mål og forventninger. Lederen må også evne å etablere genuine relasjoner, vise interesse og være tilgjengelig for medarbeiderne.
Det innebærer å våge å være åpen, erkjenne egne begrensninger og invitere til tilbakemeldinger. Det innebærer også å tåle uenighet uten å oppfatte den som en trussel mot egen autoritet.
Jeg mener at lederens evne til å skape kontakt har en direkte betydning for kvaliteten på relasjonene i teamet. Lederen er en viktig rollemodell for hvordan mennesker skal møte hverandre.
Dersom lederen etterspør åpenhet, men selv møter kritiske innspill med forsvar og kontroll, vil det oppstå et gap mellom uttalte verdier og faktisk praksis.
Autentisk ledelse handler derfor ikke om å være privat eller dele alt med medarbeiderne. Det handler om å være troverdig, relasjonelt tilgjengelig og tydelig på egne verdier og intensjoner.
5 siste Synspunkt
-
Mennesket først! (Når støttefunksjonen HR blir en maktfunksjon)
-
Behov for mer tillit til politiet, ikke mer styring fra Stortinget
-
Vi stifter selskaper, men får dem ikke til å vokse
-
Hvorfor stenge ute de som kan hjelpe flere?
-
Vi hjelper ukrainere med å starte bedrifter. Regjeringen gjør det vanskeligere å lykkes
Hackman: Vi må se utover teamets interne prosesser
Mange ledere og konsulenter har etter min oppfatning et for snevert perspektiv på teamutvikling. Oppmerksomheten rettes ofte mot kommunikasjon, relasjoner, konflikthåndtering og samspill internt i teamet.
Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig.
J. Richard Hackman representerer et bredere perspektiv på teameffektivitet. Han fremhever at teamets prestasjoner også er avhengige av hvordan arbeidet er organisert, hvilken støtte organisasjonen gir, og om teamet har en tydelig retning og tilgang til relevant coaching.
Et sentralt poeng er at man ikke kan forvente at team skal prestere godt dersom organisasjonen rundt dem ikke legger til rette for det.
Vi kan ikke sende medarbeidere på teamutvikling, gjennomføre noen samlingsbaserte øvelser og deretter forvente at teamet fungerer effektivt dersom arbeidsstrukturen, insentivene og lederatferden trekker i motsatt retning.
Med andre ord: Gode team utvikles ikke isolert fra organisasjonen de er en del av.
Teamarbeid har også en skyggeside
Jeg vil samtidig understreke at teamarbeid ikke alltid er den beste løsningen.
Samarbeid kan føre til prosesstap dersom koordinering, møter, misforståelser og konflikter krever mer ressurser enn samarbeidet skaper av verdi.
Det er heller ikke slik at gode relasjoner betyr at man alltid skal være enige eller unngå ubehagelige samtaler.
Tvert imot mener jeg at sterke relasjoner kjennetegnes av at man tåler uenighet. Når tilliten er til stede, blir det lettere å utfordre hverandres perspektiver, stille kritiske spørsmål og ta opp forhold som ikke fungerer.
Dette krever imidlertid en grunnleggende relasjonell trygghet.
Team som unngår konflikter for å bevare en tilsynelatende god stemning, kan over tid utvikle en kultur preget av konformitet. Martin Heideggers begrep «das Man» kan her være et interessant perspektiv: Mennesker tilpasser seg det som oppfattes som normalt og forventet, fremfor å uttrykke egne vurderinger.
For meg er dette en viktig påminnelse om at gode team ikke nødvendigvis er team uten konflikter. Det er team som evner å håndtere forskjeller og uenighet på en konstruktiv måte.
Tre kriterier for effektive team
Hackman peker på tre sentrale kriterier som må være oppfylt for at et team skal kunne betegnes som effektivt:
1. Teamet må levere gode resultater. Resultatene må møte eller helst overgå forventningene til det teamet er satt til å produsere. Teamet må skape konkret merverdi for organisasjonen.
2. Teamet må utvikle sin kollektive kapasitet. Medlemmene må ha vilje og evne til å samarbeide slik at teamets samlede kompetanse og kapasitet utvikles over tid. Relasjonene må være sterke nok til at teamet tåler uenighet, endringer og utfordringer.
3. Det enkelte medlem må oppleve personlig utbytte. Medlemmene må erfare læring, utvikling, mening og tilfredsstillelse ved å være en del av teamet.
Jeg mener særlig det siste kriteriet fortjener større oppmerksomhet. Teamarbeid handler ikke bare om hva organisasjonen får ut av medarbeiderne, men også om hva medarbeiderne får ut av å være en del av fellesskapet.
Her møter Hackmans perspektiv eksistensialismens opptatthet av mening, frihet og ansvar. Albert Camus minner oss blant annet om menneskets behov for å finne mening i tilværelsen. Overført til arbeidslivet handler dette om å oppleve at arbeidet har en verdi, at man bidrar med noe betydningsfullt, og at man er en del av en sammenheng som oppleves meningsfull.
Lederens viktigste oppgave er ikke bare er å utvikle kompetente medarbeidere, men også å skape betingelser for at mennesker skal lykkes sammen
Hva kreves av deg som leder?
Hackman peker på fem sentrale betingelser som øker sannsynligheten for at team lykkes over tid:
Teamet må være et reelt team, ikke bare et team i navnet.
Teamet må ha en struktur som muliggjør samarbeid.
Teamet må ha en tydelig og overbevisende retning.
Teamet må operere innenfor en støttende organisasjonskontekst.
Teamet må ha tilgang til relevant coaching.
Jeg vil supplere dette med et spørsmål som jeg mener alle ledere bør stille seg: Hvordan bidrar jeg til at menneskene i teamet faktisk får kontakt med hverandre?
Det handler om mer enn å arrangere sosiale aktiviteter eller gjennomføre teambuilding. Det handler om å utvikle en kultur hvor mennesker ser hverandre, lytter til hverandre og tar et genuint ansvar for relasjonene.
Som leder bør du derfor reflektere over følgende:
Kjenner medarbeiderne hverandre som mennesker, eller bare gjennom sine faglige roller?
Har teammedlemmene evne til å etablere kontakt og vise genuin interesse for hverandre?
Er det rom for å uttrykke uenighet og utfordre etablerte sannheter?
Opplever medarbeiderne at de blir sett, hørt og verdsatt?
Har teamet reell frihet og myndighet til å ta ansvar for egne resultater?
Fra organisering til menneskelig samspill
Jeg tror vi trenger en bredere forståelse av hva som skaper effektive team.
Hackman gir oss et viktig organisatorisk rammeverk. Eksistensialismen minner oss om betydningen av frihet, ansvar og mening. Autentisk ledelse bidrar med et perspektiv på selvinnsikt, verdier og troverdige relasjoner.
Men det er menneskene som må fylle strukturene med innhold.
Et team blir ikke effektivt bare fordi vi setter mennesker sammen og gir dem en felles oppgave. Det utvikles gjennom gjensidig avhengighet, tillit, relasjoner og evnen til å skape kontakt.
Jeg mener derfor at lederens viktigste oppgave ikke bare er å utvikle kompetente medarbeidere, men også å skape betingelser for at mennesker skal lykkes sammen.
For til syvende og sist er det ikke organisasjonskartet, teammodellen eller metodikken som skaper gode team. Det gjør menneskene, relasjonene mellom dem og kvaliteten på samspillet de utvikler over tid.
- - -
Referanser
- Buber, M. (1970). I and Thou (W. Kaufmann, overs.). Charles Scribner’s Sons. (Opprinnelig utgitt 1923).
- Camus, A. (1955). The Myth of Sisyphus and Other Essays (J. O’Brien, overs.). Alfred A. Knopf. (Opprinnelig utgitt 1942).
- George, B. (2003). Authentic Leadership: Rediscovering the Secrets to Creating Lasting Value. Jossey-Bass.
- Hackman, J. R. (2002). Leading Teams: Setting the Stage for Great Performances. Harvard Business School Press.
- Heidegger, M. (1962). Being and Time (J. Macquarrie & E. Robinson, overs.). Basil Blackwell. (Opprinnelig utgitt 1927).
- Sartre, J.-P. (2007). Existentialism Is a Humanism (C. Macomber, overs.). Yale University Press. (Opprinnelig foredrag holdt i 1945). Harvard Book Store +1
Egen masteroppgave
- Altmann, T. (2021). Effektive team – hva det er og hvilke faktorer påvirker det? Masteroppgave i organisasjonspsykologi, samspill og ledelse. Handelshøyskolen BI, Bergen.