Økonomien må bygges på gjenbruk, ikke forbruk

Cathrine Pia Lund er administrerende direktør i Miljømerking Norge.

SYNSPUNKT. Startskuddet har gått for et nasjonalt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. En slags nasjonal dugnad for å bruke knappe ressurser smart. Dette er svært positivt og helt nødvendig, særlig fordi Norge fortsatt er blant landene i Europa som gjenbruker minst, som vist i Circular Gap Report.

Målet med oppdraget er å bidra til at Norge i 2035 skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling. En slik endring vil være omfattende, og angår all produksjon og alle sektorer i samfunnet. For at dette skal bli en ny virkelighet, må samfunnsoppdraget følges opp med konkrete virkemidler og forpliktelser.

Det må være enkelt for forbrukere 

Stadig flere forbrukere ønsker å ta bedre miljøvalg, men synes det er vanskelig å vite hva som er det beste valget. Uendelig mange kilder til informasjon er bare et tastetrykk unna. Noen kan man stole på, andre ikke. Det er i praksis umulig for forbrukerne å kvalitetssikre all informasjon til alle innkjøp de skal gjøre.

Det må bli enklere for forbrukerne å ta valg som bidrar til en mer sirkulær økonomi. Det kan blant annet gjøres gjennom å styrke de offisielle miljømerkene forbrukere kjenner og har tillit til, øke utvalget av miljømerkede produkter, og sikre tilgjengelig informasjon om reparasjon, gjenbruk og kjemikalier.

Det må være lønnsomt for næringslivet 

For at flere virksomheter skal satse på mer sirkulære forretningsmodeller, må det lønne seg. Nyheten om milliard-oppkjøpet av den norske brukthandelplattformen Tise er et fantastisk eksempel på at dette er fult mulig. Samtidig vet vi at næringslivet også trenger forutsigbarhet og rammevilkår som gjør det mulig å investere i mer bærekraftige løsninger.

Kanskje må vi se på muligheten, i en overgangsfase, til å innføre økonomiske insitamenter til aktører som går foran og omstiller sin virksomhet.

Det må være effektivt for staten 

I fellesføringene for 2025 står det at «det er et mål med systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk». Dette er viktig, men regjeringen bør også gi departementer, underliggende etater og statlige virksomheter eksplisitte føringer om å bidra til utvikling av sirkulær økonomi som er relevant for deres område.

Nå har vi muligheten 

Flere prosesser peker i riktig retning. EU er i gang med en storstilt satsing, gjennom blant annet EUs Circular Economy Act, regjeringen har lansert en handlingsplan for en mer sirkulær økonomi, og nå det nye samfunnsoppdraget.

Tenk hva vi kan få til dersom vi klarer å vri offentlig og privat forbruk over på mer sirkulære løsninger. Vi har store forventninger til dugnaden, for omstillingsbehovet er akutt. Nå har vi muligheten.