Sorte svaner er på vei

Trine Larsen er administrerende direktør og senior rekrutteringsrådgiver i Hammer & Hanborg.

SYNSPUNKT. IMF advarer om at vi må forberede oss på det utenkelige. Jens Stoltenberg sier vi aldri har levd i en farligere verden. Likevel fortsetter mange virksomheter å rigge seg som om fremtiden lar seg planlegge. Det gjør den ikke.

I 1697 oppdaget den nederlandske oppdageren Willem de Vlamingh noe i Australia som man tidligere ikke hadde trodd eksisterte, nemlig sorte svaner. De unike fuglene har siden vært et symbol for noe svært sjeldent og utenkelig.

På 2000-tallet populariserte risikoeksperten Nassim Taleb konseptet på ny i boken The Black Swan (2007), ved å koble dette til vår dårlige evne til å forutse usannsynlige hendelser som får store konsekvenser for samfunn og økonomi.

Terrorangrepene 11. september, finanskrisen i 2007 og Russlands invasjoner av Ukraina er noen eksempler fra nyere tid. Pandemien er en åpenbar kandidat, selv om Taleb selv mener at vi burde forutsett den og sånn sett ikke kan kalle det en sort svane.

Det gikk relativt lang tid mellom disse hendelsene, men siden da har verden skrudd opp tempoet. Uforutsigbarhet er blitt hverdagskost, delvis drevet av Trump, i seg selv en vandrende sort svane.

Som IMF påpeker, treffer storkonflikten i Midtøsten markeder og økonomier hardt, og er mer på å skape et nytt og mer permanent nivå av uforutsigbarhet. Men det er bare én av rettene på menyen. Business Insider melder at 2026 kan by på alt fra en ny resesjon til et gjennombrudd for kinesiske AI-aktører som ryster aksjemarkedene – men også at Kina invaderer Taiwan, Russland invaderer et NATO-land, eller at USA snur ryggen helt til NATO. For å ikke snakke om de scenarioene vi ikke klarer å se for oss.

Som Jens Stoltenberg nylig sa på Finansnæringens dag: «Vi har ikke levd i en farligere verden enn vi lever i nå».

Denne nye normalen må ledere i organisasjoner og virksomheter ta innover seg. Risikohåndtering er jo standard i de fleste virksomheter. Men som Taleb påpeker, er vi gode til å forklare svarte svaner i etterkant, men elendige til å se dem komme – fordi vi stoler for mye på modeller som forutsetter at verden er mer forutsigbar enn den faktisk er.

Problemet er at det vi planlegger for, sjelden er det som velter oss. Derfor er det viktigere en noensinne før å ha de riktige folk på plass, med mental beredskap til å håndtere de store uforutsigbare hendelsene. Det ser vi også i møtet med våre kunder som rekrutterer; etter pandemien er krisehåndtering blitt et kriterium i utvelgelsen på linje med faglig tyngde og strategisk erfaring.

Likevel rekrutterer mange ledere fortsatt som før – og undervurderer hvor brutalt det uforutsigbare faktisk treffer. Økonomistyring er en selvfølge, men i dag er det tilleggskompetansen som avgjør: evnen til å håndtere det du ikke kan planlegge for. Samtidig møter jeg fortsatt altfor mange kandidater som beskriver sin fremste styrke som evnen til å skape stabilitet og forutsigbarhet.

Det er gode egenskaper. Men de er ikke nok i møte med sorte svaner.

Store endringer kan du forberede deg på. Du kan lage en plan, kommunisere den til organisasjonen og følge opp fremdriften. Sorte svaner er grunnleggende annerledes. De velter hele lasset. Ofte skjer det mens du allerede står i en annen krise, og beslutningene må tas med lite informasjon, under stort press og uten noen fasit å lene seg mot.

Da handler det om å rekruttere riktig – og bygge ledergrupper som står støtt når det uventede treffer. For det er verken strategien eller planene som redder deg når alt rister. Det er menneskene. De som tør å ta vanskelige beslutninger uten å ha alle svar, som skaper tillit midt i kaos, og som klarer å samle folk når alt spriker.

Vi kan ikke forutsi neste krise. Men vi vet at den kommer. Da gjelder det å ha de rette folka på plass.