Tobias Studer Andersson: Norske ledere må ut av sardinboksen – nå

Tobias Studer Andersson er innovasjonsdirektør i Sopra Steria.

SYNSPUNKT: For mens Europa stormer frem med kunstig intelligens og startupsamarbeid i høy fart, sitter norske ledere fortsatt og pirker i sardiner.

Vi lever i en sardinboksøkonomi – med tre store eksportsøyler som har gitt oss trygghet, men som nå risikerer å stenge oss inne. Innovasjon er ikke en «nice to have» for fremtiden. Det er et akutt behov – nå.

Bunnen i Europa

I den ferske "Open Innovation Report 2025" fra Sopra Steria og INSEAD kommer det frem at Norge er på bunn i Europa når det gjelder samarbeid mellom etablerte virksomheter og startups. Vi snakker ikke bare om et lite etterslep. Vi snakker om et gapende innovasjonskrater midt i den norske modellen. Tematikken gjentas også i Innovasjon Norges rapport, hvor Norges-sjef Håkon Haugli er tydelig på at Norge må doble antall høyvekstbedrifter.

Abelias omstillingsbarometer har tidligere vist at vi er dårligst i Norden på å utvikle et fremtidsrettet næringsliv som tar i bruk nye teknologiske løsninger. Nå viser tallene at vi også taper terreng i Europa. Vi er sist i klassen når det gjelder å få til faktisk verdi fra innovasjonssamarbeid.

Hva er egentlig åpen innovasjon?

Kort sagt handler åpen innovasjon om å utvikle nye løsninger i samarbeid med andre – som startups, forskningsmiljøer eller partnere – i stedet for å gjøre alt internt. Det betyr en utenfra-inn-tilnærming med fokus på å dele kunnskap og teste ideer i økosystemer, ikke i lukkede møterom. Og det er nettopp slike samarbeid som gir økt fart, tilgang til de aller mest innovative løsningene – og reell konkurransekraft.

Pilotsyken herjer

Norge har lengst erfaring med åpen innovasjon og startupsamarbeid, men likevel lavest suksessrate. 64 % av norske selskaper svarer at samarbeidet ikke førte frem. I Europa er snittet motsatt: 65 % får det til. Og pilene peker nedover i Norge. I 2021 fikk nemlig halvparten det til. Nå er vi nede i én av tre.

Hva skjer?

Prosjektene våre stopper i pilotfasen. De blir kule presentasjoner og fine PowerPoints – men aldri gjennomført. Vi lider av en innovasjonssykdom vi selv har påført oss: pilotsyken.

KI-hypen – uten innhold

Kunstig intelligens er blitt et strategisk satsingsområde i hele Europa. Syv av ti europeiske virksomheter sier samarbeid med KI-startups er kritisk for å realisere egen KI-strategi. I Norge? Kun fire av ti sier det samme. Og kun én av sju KI-piloter kommer i produksjon.

Vi snakker ikke om mangel på kunnskap. Vi snakker om holdninger. For mange norske virksomheter lider av det gamle syndromet: "Not invented here". Men skal vi overleve som konkurransedyktige bedrifter i årene som kommer, må dette syndromet behandles – brutalt og raskt.

Innovasjon er ikke pynt – det er strategi

De virksomhetene som lykkes i Europa, setter innovasjon og samarbeid på den strategiske agendaen. De leter ikke etter "kule prosjekter". De leter etter ekte, målbare resultater som støtter forretningsmål. I Norge virker det fortsatt som mange bedrifter samarbeider med startups fordi det ser bra ut i årsrapporten – ikke fordi de faktisk trenger løsningen.

Hva vet europeiske selskaper som norske ikke vet? Kanskje dette: 80 % av dem sier at KI-startups er nøkkelen til fremtidig innovasjon og konkurransekraft.

Norsk næringsliv må våkne – før det er for sent

Norge kan ikke lene seg på industrisuksesser fra forrige århundre. Vi må skape nye vekstbedrifter, nye eksporteventyr – og det skjer ikke uten innovasjon og økosystem-samarbeid.

Vi kommer neppe til å bli best i Europa på åpen innovasjon. Men vi kan slutte å være dårligst. For hver gang vi sier nei til samarbeid, nei til nye løsninger, og nei til å teste ideer på ordentlig – velger vi middelmådighet.

Og middelmådighet er ikke noe å bygge fremtiden på.