Tor W. Andreassen: Humankapitalen som vekstmotor

Tor W. Andreassen er professor emeritus ved NHH og leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway.

SYNSPUNKT. Mens Norge faller bakover på innovasjon, viser The Economist hvordan andre kan utnytte teknologi for ekstrem verdiskaping. Forestill deg en norsk gründer som med KI og globale digitale plattformer bygger et selskap verdt milliarder – alene. 

Generativ KI kan automatisere rutiner, skape innhold, drive markedsføring og håndtere kundeservice – og la én person skalere en idé til et globalt marked. Dette er ikke lenger science fiction, men et uttrykk for ekstrem avkastning på humankapital: når én kompetent person, støttet av teknologi, kan skape verdier som tidligere krevde hundrevis av ansatte og store kapitalinvesteringer.

Gapet mellom disse to virkeligheter viser kjernen av Norges utfordring: Vi er en liten, åpen økonomi med høye lønnskostnader, begrenset hjemmemarked og en økonomi i omstilling fra fossilbasert eksport til en fremtid der digitalisering, tjenester og kunnskapsintensive næringer må bære veksten. Vi har ingen mulighet til å konkurrere på volum eller lave priser. Vår eneste reelle komparative fordel ligger i å skape og utnytte humankapital med høy avkastning – og å skalere ideer globalt.

Konsekvensen av denne utviklingen er tydelig: Abelias Omstillingsbarometer 2025 viser at vi beveger oss i motsatt retning. Norge faller på alle nøkkelindikatorer for omstillingsevne: vi er nest sist i privat FoU i OECD, vi utdanner for få innen teknologi, og vi har lav adopsjon av muliggjørende teknologier som KI. Tilgangen på internasjonal kompetanse er svak, risikokapitalen er begrenset, og eksporten av bærekraftige tjenester er beskjeden. Kort sagt: vi utnytter ikke humankapitalen vår godt nok – og risikerer å havne i det vi kan kalle en lavteknologifelle, der vi blir hengende etter i den globale kunnskapsøkonomien. 

Les også: Toget til fremtiden går nå, og Norge er ikke om bord

Måler vi feil ting? Roten til problemet ligger ikke bare i for lite investering, men i at vi måler feil ting. Vi styrer fortsatt etter mål som BNP og tradisjonell arbeidsproduktivitet, som i liten grad fanger opp immateriell og idebasert verdiskaping. Som Brynjolfsson, Rock og Syverson (2017) viser, kan gratis digitale tjenester og KI gi store velferdsgevinster uten å løfte BNP-tallene. Generativ KI brukt som komplement til arbeid kan øke produktiviteten med tosifrede prosenter (Brynjolfsson, Li & Raymond, 2023). Likevel er slike gevinster usynlige i statistikken.

Løsningen ligger ikke i mer av det samme, men i et fundamentalt nytt perspektiv: Norge trenger et nytt kompass, et nytt mål – Avkastning på humankapitalen. Et mål som fanger økonomisk og samfunnsmessig avkastning på utdanning, ferdigheter og kreativ kapasitet. Dette kan måles gjennom inntektsvekst per ansatt, eksportverdi per kompetanseenhet, innovasjonsrate, global markedsdekning og teknologiforsterkning. Dette vil gjøre det mulig å se hvor vi faktisk får uttelling for kompetansen, og hvor vi må styrke innsatsen.

Et slikt skifte krever mer enn gode intensjoner – det krever målrettet satsing. Et kunnskapsfond med 10 milliarder årlig over 10 år, administrert av Forskningsrådet, er ikke bare en investering – det er infrastruktur for den humankapital-økonomien vi må bygge. Akkurat som vi bygde infrastruktur for oljeutvinning, må vi nå bygge infrastruktur for idéutvikling.

Fondet vil finansiere den høyrisikoforskingen privat sektor ikke tar, bygge kompetanse innen kritiske teknologier som KI, og skape de nødvendige koblingene mellom forskning, ideer, innovasjoner, og kommersialisering. Det vil gjøre det mulig for norske talenter å skape «én-persons-unicorns» hjemmefra, ikke utvandre for å realisere ideer andre steder.

Omstillingsbarometeret gir oss diagnosen: lav investering, lav teknologiutnyttelse og svakt kompetansegrunnlag. The Economist gir oss visjonen: et Norge der én person, med riktig kompetanse og teknologi, kan skape verdier i verdensklasse. Mellom disse to punktene ligger oppskriften på å komme ut av lavteknologifellen: måle, forstå og maksimere avkastningen på vår viktigste ressurs – humankapitalen.