Tro som former entreprenørskap

Truls Liland er stipendiat og høgskolelektor ved Hauge School of Management på NLA Høgskolen.

SYNSPUNKT. Tro har lenge vært et neglisjert og undervurdert tema i forskningen på entreprenørskap. Det er i ferd med å endre seg. Flere forskere argumenterer nå for at tro, verdier og livssyn spiller en vesentlig rolle for hvorfor mennesker starter virksomheter og hvordan de driver dem.

Flere studier finner nemlig at tro kan være en avgjørende motivasjon for entreprenørskapsaktivitet, og at verdier som rettferdighet, medfølelse og forvalterskap former forretningspraksis. I tillegg er det viktig å merke seg at kallsorientering, altså overbevisningen om at ens evner er gitt av Gud, og er ment å forvaltes til Guds ære og andres beste, styrker både mestringstro og utholdenhet hos gründere. Samtidig er bildet noe mer nyansert: Religion kan i noen tilfeller også virke hemmende, for eksempel ved å begrense risikovilje.

I en ny forskningsartikkel har vi bidratt til dette feltet med intervjuer av et lite knippe kristne entreprenører i Norge. Funnene fra vår forskning blir særlig interessante om vi sammenligner med et historisk casestudium som er særlig relevant her, nemlig Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og den haugianske bevegelsen.

Hauge er nok fortsatt mest kjent som lekpredikant og grunnlegger av den haugianske vekkelsesbevegelsen i Norge på 1800-tallet. I forskningen om Hauge har imidlertid den omfattende gründervirksomheten hans ofte vært underkommunisert og til dels undervurdert. Ny forskning på de haugianske næringsvirksomhetene de siste årene vil forhåpentligvis bidra til å rette opp i dette. Blant de omtrent 30 virksomhetene Hauge startet selv var det møllebruk, trykkerier, handelshus, teglsteinsproduksjon og papirfabrikker. Han inspirerte også et landsdekkende nettverk av troende, ofte kalt vennesamfunn, som gjorde det samme. Disse vennesamfunnene fungerte både som lokale, åndelige fellesskap og som forretningsnettverk, bygd på felles verdier, gjensidig støtte og tillit.

Ved å analysere Hauges egne bøker, skrifter og brev, sammen med viktige bidrag i forskningslitteraturen, finner vi at tre teologiske begreper går igjen som motivasjon og rettesnor for entreprenørskapet: forvalterskap, kall og tilbedelse.

Haugianerne så seg selv som forvaltere av ressurser de hadde blitt betrodd av Gud. For dem var ikke dette kun et teologisk begrep, men noe som gav seg utslag i en tydelig forretningsetikk: rettferdige lønninger, ansettelse av mennesker med funksjonsnedsettelser, leseopplæring og fattigdomsbekjempelse. Virksomheten skulle være «et lys for andre» – noe som vitnet om en allmektig og omsorgsfull Skaper, og dermed også var rettet mot mennesker langt utenfor egne rekker. Dypest sett forsto de selve forretningsdriften som en form for gudstjeneste eller tilbedelse: en respons på Guds godhet, uttrykt gjennom ærlig og samfunnsnyttig virke.

De kristne gründerne vi intervjuet i vårt forskningsprosjekt bruker påfallende likt språk. De beskriver entreprenørskapet som noe de har blitt betrodd, som et kall, og som en måte å uttrykke nestekjærlighet på gjennom å bygge noe som er til nytte for samfunnet. I dette språket er det også en tydelig forbindelse til den haugianske arven: Til tross for ulik kirketilhørighet peker nemlig våre gründere på Hauge som forbilde.

Det finnes likevel interessante forskjeller mellom de første haugianerne og vår tids kristne gründere. Haugianernes entreprenørskap sprang ut av nød: uår, fattigdom og et samfunn i brytning, der lekfolks religiøse virksomhet til og med var forbudt ved lov. Dagens gründere opererer i en velfungerende markedsøkonomi. Der haugianerne tenkte kollektivt, og virksomhetene fungerte som knutepunkter i et landsomfattende fellesskap, beskriver dagens kristne entreprenører kallet i mer individuelle vendinger. Det sier kanskje noe om vår tids mer individualistiske orientering, og reiser spørsmål om fellesskapsdimensjonen i verdibasert entreprenørskap kan gjenvinnes.

Hvorfor er dette relevant i dag? Fordi det berører et av de mest aktuelle spørsmålene i nærings- og ledelsesforskningen: Hva gjør at verdier og formål faktisk former praksis, og hvordan skjer egentlig slik forming? Haugianerne viser hvilken kraft som ligger i et formål som er tydelig forankret i tro og som forplikter eieren personlig, også når det koster.

Den haugianske bevegelsen kombinerte gründerbasert produktivitet, etisk integritet og samfunnsmessig engasjement på en måte få bevegelser har gjort før eller siden. At arven fortsatt former norske gründere to hundre år senere, tyder på at dette ikke kun er et historisk fenomen, men kan være en bærekraftig modell for hvordan tro, verdier og verdiskaping kan henge sammen. 

- - - 

Kronikken bygger på innholdet i den vitenskapelige artikkelen «Vocation and Worship. The Spirituality of Christian Entrepreneurs», i Scandinavian Journal for Leadership and Theology (SJLT) av Truls Liland, Bård Norheim og Jan Inge Jenssen.