Turid E. Solvang: Kjønnskvotering i AS-styrene – tvangstrøye eller redningsvest?

Turid E. Solvang er stifter og daglig leder FutureBoards.

SYNSPUNKT. Innen 31. desember 2024 er alle aksjeselskaper med mer enn 100 millioner NOK i omsetning (drift og finans) pålagt en 40/60 kjønnsbalanse i sine styrer. Hvis de ikke oppfyller lovkravet, risikerer de å ikke få fortsette driften.

Dette er dramatisk. Så hvorfor sitter selskapene på gjerdet mens kvinnene står i kø?

Igjen og igjen hører jeg samme klagesang som for 20 år siden:

Det finnes ikke nok kvalifiserte kvinner, vi vet ikke hvor vi skal finne dem, dette blir kostbart for selskapene, styrene vil fylles med tanter, mødre og døtre etc».

To år etter at tilsvarende krav var innført for ASA, hadde de oppfylt lovkravet.

Hvordan klarte de det, og kan aksjeselskapene nyttiggjøre seg av denne erfaringen?

ASA’ene og AS’er ikke samme, noen viktige forskjeller er:

• Antall ASA-selskaper er forsvinnende få i forhold til antall AS’er.
• De fleste norske børsnoterte selskaper følger NUES’ anbefaling og bruker en valgkomite.
• Aksjonærstruktur: Forholdet mellom majoritets/minoritetsaksjonærer og familiære forhold.

Tross disse ulikhetene, tror jeg at ASA-selskapenes systematiske og strukturerte tilnærming også kan brukes av AS-ene.

Man kan se på lovkravet som en tvangstrøye, eller man kan velge å se på det som en spennende og høyst velkommen mulighet til å foreta en systematisk gjennomgang av hvilken kompetanse styret ditt trenger – nå og i tiden fremover.

For forventningene til styrets rolle og arbeid har endret seg dramatisk de siste årene. Har dine styremedlemmer nok digital kompetanse, vet de hvordan KI vil påvirke forretningsmodellen din? Er styret oppmerksom på kravene om bærekraftig verdiskapning? I en urolig verden, har styret kreativitet og nysgjerrighet til å forestille seg det utenkelige – og legge strategier deretter?

Tidligere var det kanskje nok å finne en toppleder med lang erfaring fra en spesifikk industri, men det holder ikke i dag. Et godt styremedlem har både formalkompetanse og erfaring, samt kunnskap som er avgjørende for selskapet. Og på gjerdet, sitter det mer enn nok kompetente kvinner og venter.

Lovreguleringen er ikke en tryllestav for likestilling, men dagens styresammensetting er ikke bærekraftig og lovendringen er et spark bak for endring i riktig retning. Utfordringen er ikke at det ikke finnes kvalifiserte kvinner, men at rekrutteringsprosessene ikke er gode nok.

Så kast tvangstrøya og grip redningsvesten!