Jens Stoltenberg sitter på scene og snakker under en live podkast i Oslo.

SYNSPUNKT

Det var finansminister Jens Stoltenberg som lanserte ideen om 'skattelotteri' for unge. Hva med et «arbeidslivslotteri», der arbeidsgivere trekkes ut til å få midlertidig fritak fra reglene om midlertidighet og innleie dersom de ansetter unge? spør Marianne Hagen.

Viljen til å eksperimentere bør ikke stoppe ved skattelotteriet

I disse dager har 100.000 unge mennesker fått beskjed om at de er trukket ut i skattelotteriet. Et modig grep av en regjering som er villig til å tenke nytt for å motivere unge til å jobbe mer. Men problemet er ofte ikke viljen til å jobbe, det er tilgangen til arbeidslivet.

Publisert
Lesetid: 2 min

Marianne Hagen er administrerende direktør i Ranstad Norge.

Gå til tilbud

SYNSPUNKT. La det være klart: Jeg applauderer forslaget. For noen unge med lave inntekter vil en slik skattelette være kjærkommen, men jeg applauderer det først og fremst for viljen til å tenke nytt. For nytenkning er det ingen tvil om at vi trenger.

For fra januar 2024 til juli 2025 sank andelen juniorjobber med 29 prosent, ifølge en global undersøkelse fra Randstad. På litt over et år var mange av inngangsjobbene de unge trenger for å få en fot innenfor arbeidslivet utradert. Nylig meldte SSB at fra 1. til 3. kvartal økte arbeidsledigheten i Norge fra 4,0 til 4,7 prosent, hvor mye av den økte ledigheten er blant unge fra 15 til 24 år. Samtidig hører vi stadig vekk om bransjer som tidligere ansatte mange unge, som nå stenger dørene.

Enten vi liker det eller ei, er det ikke lenger et like stort behov for unge, arbeids- og læringsvillige medarbeidere. Nå er det seniorkompetanse som gjelder i mange bransjer.

Alle vi som har vært i arbeidslivet noen år, vet at ingen blir senior uten først å ha vært junior. Men en arbeidsgiver ansetter ikke unge for å være snill, man ansetter fordi man har et behov. Forsvinner behovet, forsvinner jobbene. Dessuten er dagens arbeidsmarked preget av stor usikkerhet på grunn av den teknologiske utviklingen. Så selv om behovet er der, blir mange forsiktige. Man ansetter ikke noen fast, om man ikke vet hva neste år bringer.

Denne situasjonen har en nedkjølende effekt på arbeidsgivers vilje og evne til å ansette unge folk, som vi unektelig vil trenge, både som arbeidstakere og skattebetalere. Derfor må ikke viljen til nytenkning stoppe ved skattelotteriet.

For det er ikke viljen det skorter på. Det er mulighetene. Derfor bør regjeringen eksperimentere videre. Hva om regjeringen tester et fritak for reglene om midlertidighet og innleie for arbeidsgivere som ansetter juniorer?

I dag er hovedregelen i norsk arbeidsliv fast ansettelse. Midlertidig ansettelse er kun tillatt ved sesongarbeid eller prosjekter som ikke inngår i virksomhetens ordinære, faste drift. Innleie er praktisk talt forbudt for mange bransjer, med noen få unntak. Dette har det vært gode grunner for, men tiltaket kveler også fleksibiliteten til et arbeidsliv i endring.

Hva om regjeringen tester et fritak for reglene om midlertidighet og innleie for arbeidsgivere som ansetter juniorer?

Hvis målet er å få flere unge i arbeid, så kan vi ikke tro at det kun er de unge som må motiveres. Vi må se nøye på de strukturelle hindringene arbeidslivet setter for de yngste, og vi må vise vilje til å løse opp i dem.

Derfor bør regjeringen ikke stoppe ved skattelotteriet, men også innføre et «arbeidslivslotteri», der arbeidsgivere trekkes ut til å få midlertidig fritak fra reglene om midlertidighet og innleie. En test og et forskningsprosjekt hvor enkelte bransjer eller bedrifter blir trukket ut som en pilot for fleksibel ansettelse av unge.

En slik pilot vil både øke risikoviljen blant arbeidsgivere og den vil gi unge en fot innenfor og den ekstremt verdifulle erfaringen på CV-en. Med en oppmykning av bestemmelsene om midlertidighet og innleie for de yngste, vil junioren raskere kunne bli senior og en viktig bidragsyter og skattebetaler.

Hva tenker du Jens? Er du klar for et nytt eksperiment?

Powered by Labrador CMS