Lege snakker med pasient ved et bord mens en kvinne står bak med nettbrett i et moderne kontor.

SYNSPUNKT

Selv om vi kan gjøre mye med forholdene på arbeidsplassen, må vi samtidig styrke de ansattes helse og kapasitet. Da må arbeidsgiverne bidra med den profesjonelle støtten som trengs for at de ansatte skal lykkes med helsefremmende levevaner i praksis, skriver Andreas Lycke.

Sykefravær: Vi må også styrke de ansattes helse

Ingvill Kvernmo skriver klokt om at vi må ha mer fokus på forhold på jobben som forebygger sykefravær. Men for å tette gapet mellom jobbens krav og den ansattes kapasitet, må vi også styrke mennesket som skal utføre arbeidet.

Publisert
Lesetid: 2 min
Gå til tilbud

Andreas Lycke er coach og leder for utdanning ved ABEL Instituttet.

SYNSPUNKT. Jeg er helt enig med direktøren i Arbeidstilsynet i at mye kan gjøres for å organisere og lede arbeidet bedre, slik at flere kan stå i jobb med den helsa de har. Men vi må ikke glemme alt vi kan gjøre for å styrke den ansattes egen helse, robusthet og kapasitet før plagene oppstår og sykmeldingen er et faktum.

Det vanligste sykefraværet kan forebygges

Det er godt dokumentert at de vanligste årsakene til legemeldt sykefravær, muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, i stor grad kan forebygges med livsstilsmedisin. Likevel vet vi at de færreste klarer å etablere en helsefremmende livsstil på egen hånd i en hektisk hverdag:

●      Kun halvparten av oss er fysisk aktive nok til å ivareta god helse.

●      Hver tredje nordmann sliter ukentlig med søvnvansker.

●      Bare 1 av 5 følger et av de best kjente kostrådene om å spise nok frukt og grønt.

●      De fleste mangler praktiske teknikker for å mestre moderne stress.

Data fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser dessuten at to tredjedeler av sykefraværet skyldes forhold utenfor selve arbeidsplassen. Da er det ikke tilstrekkelig med tiltak som kun handler om det som skjer på jobben.

Arbeidsgiverne må bidra med den profesjonelle støtten som trengs for at de ansatte skal lykkes med helsefremmende levevaner i praksis

Fra kunnskap til handling

Vi vet allerede hvilke vaner som skaper god helse og bygger fysisk og mental robusthet. Problemet er at adferdsendring er vanskelig i praksis. Derfor er det interessant at det den siste tiden har pågått en debatt i medier som Dagens Næringsliv og Dagsavisen om behovet for en ny profesjon i arbeidslivet: helseveiledere. Som Storebrand-direktør Vivi Gevelt nylig påpekte i sin kronikk, må vi tenke nytt om hvordan vi støtter ansatte før de blir syke.

Profesjonell livsstilsveiledning og støtte til adferdsendring bør bli en naturlig del av bedriftenes forebyggende helsetilbud. Det handler om å tilby systematiske lavterskeltilbud som gir ansatte verktøyene de trenger for å mestre det livet bringer, både på jobb og privat. Flere store norske virksomheter bruker allerede slike løsninger med suksess.

Ja takk, begge deler

Sykefravær oppstår ofte i gapet mellom livets krav og individets kapasitet. Selv om vi kan gjøre mye med forholdene på arbeidsplassen, må vi samtidig styrke de ansattes helse og kapasitet. Da må arbeidsgiverne bidra med den profesjonelle støtten som trengs for at de ansatte skal lykkes med helsefremmende levevaner i praksis.

Først da kan vi forebygge sykefravær slik at flere fortsetter å være en del av det viktige fellesskapet på jobben. Det sparer enorme kostnader for både individet, arbeidsgiverne og samfunnet.

Vi vet at det lønner seg å forebygge mer, for å reparere mindre. Nå har vi muligheten til å gjøre det også i arbeidslivet.   

Powered by Labrador CMS