Gradert sykmelding skal bli normalen – er arbeidslivet rigget for det?

Kari Nordstad er leder for innsikt og formidling i HR Norge. 

SYNSPUNKT. Helseminister Jan Christian Vestre understreker at alle må bidra i arbeidet med å få ned sykefraværet i Norge, både arbeidsgivere, den enkelte medarbeider og leger. I forrige uke kom Regjeringens nye grep for å styrke fastlegenes rolle.

Grep som i realiteten kan få store konsekvenser for virksomheter og ledere, og som man bør forberede seg på. 

Stort skifte

Regjeringen har i vinter hatt på høring et forslag om tydeligere plikter for arbeidsgiver og arbeidstaker i forbindelse med sykefravær i form av presiseringer av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, og arbeidstakere medvirkningsplikt for å bedre oppfølgingen. Nå kommer nye grep for å styrke fastlegenes rolle. Regjeringens linje er tydelig: For mange er helt ute av arbeid når de kunne vært delvis i jobb.

Fastlegene skal få tydeligere støtte og styring, og arbeid skal i større grad ses som en del av behandlingen. Det er prisverdig at regjeringen adresserer det høye sykefraværet i Norge bredt og som et systemansvar. De forsøker også å flytte sykefraværsdiskusjonen fra sykepenger og «rett til fravær» til arbeid som helsebringende og “mulighet til nærvær”. I praksis forsøker regjeringen å normalisere tanken om at man kan være syk og samtidig være i arbeid.

Det er et ganske stort skifte i hvordan vi snakker om og forholder oss til sykefravær i Norge. Det er bra, men det har noen konsekvenser for arbeidsgivere og ledere som man bør være oppmerksom på. Men først, hva har regjeringen foreslått?  

Hva foreslår helseministeren konkret?  

1. Gradert sykmelding skal bli normen. Det viktigste grepet er at regjeringen vil gjøre gradert sykmelding til standardvalg. Full sykmelding skal i større grad være unntaket.  

2. 100 prosent sykefravær må dokumenteres. «Følg eller forklar»-prinsipp som innebærer at leger må dokumentere at de har vurdert arbeidsevne og forklare hvorfor en gradert sykmelding ikke kan brukes.  

3. Nasjonale rettningslinjer: Helsedirektoratet skal lage tydeligere nasjonale retningslinjer for sykmeldingsarbeid, særlig for diagnoser som står for mye av sykefraværet, som lettere psykiske plager og muskel- og skjelettlidelser. Dette skal gi sterkere grad av normering enn dagens sykemeldingsveileder. 

4. Nye økonomiske insentiver skal sørge for at leger får bedre betalt for å snakke med pasienten om hvordan de kan jobbe mer delvis, heller enn full sykmelding.

Hvilke konsekvenser har det for arbeidsgivere?  

Hvis gradert sykemelding skal være normen, og legene incentiveres for å sykemelde gradert, er naturlig nok konsekvensen at vi får flere medarbeidere med gradert sykemelding.  I sitt grep rettet mot leger forutsetter regjeringen at arbeidslivet har kapasitet til å absorbere flere graderte sykmeldinger.  

Men virksomhetene opplever allerede betydelig belastning knyttet til sykefraværsoppfølging. Undersøkelse gjennomført av HR Norge i april blant deltakere på konferansen «Sykefravær og arbeidsmiljø» viser at de største utfordringene knyttet til sykefravær for virksomhetene er:  

• Slitasje på andre ansatte: 88 prosent 

• Slitasje på ledere: 59 prosent 

Mange virksomheter vil mene at virkeligheten er mer krevende. Arbeidshverdagen er allerede preget av høy belastning og tempo, stramme bemanningsplaner, kanskje få alternative oppgaver og ledere med begrenset tid til tett oppfølging. Regjeringens politikk og grep rettet mot leger vil innebære behov for mer individuell oppfølging, tilrettelegging for mer fleksibilitet og kreve mer ledelseskapasitet  

Et sentralt spørsmål er om norske virksomheter faktisk har organisert arbeidet slik at flere med gradert sykmelding fungerer i praksis?  

Hva bør arbeidsgivere og ledere forberede seg på?    

Virksomheter må forvente større press på å finne løsninger som gjør at medarbeidere kan være delvis i jobb.  

1. Det betyr mer behov for fleksible arbeidsoppgaver, tilpasning av tempo og belastning, hybrid/fleksibelt arbeid og tydelig prioritering av oppgaver. 

2. Lederrollen blir viktigere fordi mange av forslagene forutsetter ledere som tør å ha dialog om arbeidsevne, klarer å balansere omsorg og drift, følger opp tett over tid, og evner å gjøre individuelle tilpasninger. Dette gjør sykefraværsarbeid mindre juridisk/administrativt – og krever mer lederskap.

3. Debatten peker mot at sykefravær ikke bare handler om individet, men om hvordan arbeidet er organisert. Man må jobbe mer systematisk med spørsmål som:  

   - Har vi bærekraftige arbeidsbelastninger? 

   - Har medarbeidere handlingsrom og autonomi?  

   - Har vi ledere med kapasitet til oppfølging?  

   - Er arbeidshverdagen fleksibel nok? 

4. Hvis gradert arbeid skal fungere bedre, må virksomhetene forberede og være tydeligere på hvilke oppgaver som faktisk kan utføres, og hva som faktisk kan tilpasses.  Mange ledere vil sannsynligvis måtte profesjonalisere dialogen rundt arbeidsevne og tilrettelegging. 

5. En mulig konsekvens, som nesten ikke diskuteres politisk, er at flere graderte sykmeldinger kan øke kompleksiteten i bemanningen, kreve mer koordinering, gi økt belastning på kolleger og gjøre lederoppfølging mer tidkrevende. Det kan bli en betydelig praktisk utfordring, særlig i turnus, helse, industri og tjenesteyting. 

Gradert sykmelding som hovedregel vil ikke bare endre fastlegenes praksis. Det vil endre kravene til ledelse, organisering og oppfølging i norske virksomheter. Spørsmålet er derfor ikke bare om legene er klare for reformen. Det er om arbeidslivet er det.