Bjørn Solend: Hva om vi snudde sykefraværsdebatten på hodet?

Bjørn Solend er partner og salgsdirektør i konsulent- og rådgivningsselskapet AS3.

SYNSPUNKT. I Norge har vi et sterkt og viktig fokus på å sikre rettigheter for mennesker som blir syke. Det er en verdi vi skal verne om. Likevel opplever jeg at noe skurrer i hvordan vi tenker rundt sykefravær. For ofte starter samtalen med spørsmålet: «Hva feiler deg?» For sjelden spør vi: «Hva kan du faktisk gjøre, selv om du er syk?»

Dette handler ikke om å mistenkeliggjøre den sykemeldte, men om å åpne for et mer nyansert syn på helse og arbeid. I dag domineres mye av sykefraværsoppfølgingen av en medisinsk tilnærming – som om diagnosen alene skal avgjøre arbeidsevne. Det gir et snevert bilde, og risikerer å forlenge fravær unødvendig.

Diagnosen forklarer ikke alt

En diagnose sier noe om hva slags plager en person har, men lite om funksjon og arbeidsevne i praksis. To personer med samme diagnose kan ha helt ulik kapasitet, motivasjon og mulighet for å bidra på arbeidsplassen. Derfor bør vi i større grad spørre: «Hva kan du bidra med i dag? Hva trenger du for å kunne delta – helt eller delvis?».

Mange opplever faktisk at det å ha en tilhørighet til arbeidsplassen, være en del av et fellesskap og gjøre noe meningsfylt, kan ha positiv innvirkning på helsa. Da er det synd at systemet ofte fungerer slik at man må «bevise» at man er syk nok til å være helt ute av jobb – i stedet for å utforske mulighetene for tilpasset arbeid eller gradert sykemelding.

Fra fravær til nærvær

Det vi trenger er et mer arbeidsrettet sykefraværsarbeid. Ikke ved å presse syke mennesker tilbake i full jobb før de er klare, men ved å være nysgjerrige på hva som faktisk er mulig – og hvordan arbeid kan være en del av løsningen. Det krever en annen samtale mellom leder og arbeidstaker, og det krever at fastleger, NAV og arbeidsplass spiller på lag.

For det finnes gode løsninger: tilrettelagte oppgaver, fleksibel arbeidstid, bruk av hjemmekontor eller justering av ansvar. Og ikke minst – det finnes et behov for å anerkjenne at det å være litt i jobb veldig ofte er bedre enn å være helt ute, både for den ansatte og for virksomheten.

Tid for et taktskifte

Sykefravær er kostbart – økonomisk, sosialt og helsemessig. Men det største tapet er kanskje når vi ikke benytter oss av det potensialet som ligger i en arbeidsrettet tilnærming. Vi må slutte å se på fravær som «pause» og heller begynne å tenke: Hvordan kan vi skape «nærvær» – innenfor de rammene helsen tillater?

Det er tid for å nyansere samtalen. Ikke fordi vi skal stille strengere krav til sykemeldte, men fordi vi skylder dem mer enn å bare spørre hva som feiler dem. Vi skylder dem å spørre: Hva skal til for at du kan være med – litt, eller mer – i morgen?