Elena Rosnes: Hvorfor er livslang læring ikke så poppis?

Elena Rosnes er spesialrådgiver i Akershus fylkeskommune.

SYNSPUNKT. «Livslang læring» er for mange et begrep som får øynene til å rulle. Hvorfor?

Den største synderen er selvsagt tidsklemma. Arbeidsoppgavene hoper seg opp, og tanken på å sette seg ned med et nytt kurs føles like forlokkende som en rotfylling. Hjemme er det et annet hamsterhjul.

En av de vanligste utfordringene er at «den organiserte» kompetansehevingen ofte mangler en tydelig kobling til arbeidsoppgaver. Kompetansehevingen som tilbys føles ofte irrelevant. De nyttige tingene finner man jo på YouTube, Google, ChatGPT eller TikTok. Hvorfor skal man bruke tid på noe som ikke gir direkte verdi i det daglige arbeidet?

Læringsstigen: fra høye trappetrinn til sklie 

Mens såkalt T-kompetanse (som betyr både bredde i kunnskap og dyp spesialisering) fortsatt er nyttig, blir læringsevne og avlæringsevne nå enda viktigere. Det gjelder nå å være tilpasningsdyktig og fleksibel for å kunne endre retning eller et yrke raskt. Men kontinuerlig læring er tungt. Det gjør alltid litt vond å lære noe nytt. Ansatte trenger motivasjon for å lære.

De trenger å se lyset i enden av tunnelen: en forfremmelse, økt ansvar eller spesialisering eller en jobbtrygghet. Uten en klar sammenheng mellom læring og karriereutvikling vil ansatte fort miste interessen. Lønn og bonuser kan også være effektive virkemidler.

Læring er en del av jobben

Virksomheter som lykkes med kompetanseheving, har knekt koden. De har skapt en læringskultur der læring føles like naturlig som å drikke kaffe på morgenen. Lederne går foran som gode eksempler og oppmuntrer til læring. On-the-job training, kollegalæring, mentoring, kursing etc. blir en naturlig del av arbeidsdagen. Læring blir en del av jobben.

Men hva med de som ikke klarer det?

Vi vet jo at verden spinner raskere enn en hamster i et hjul – hamsteren løper vel egentlig på stedet hvil, men hjulet spinner rundt ham. Derfor er fremtiden dyster for virksomheter som ikke har satt kompetanseutvikling i system. Uten en klar strategi og tydelig plassert ansvar vil de sakke akterut. Ledergrupper som ikke prioriterer kompetanseutvikling, gambler med organisasjonens fremtid.

Livslang læring er ikke bare en upopulær sannhet, men i denne kampen for kompetanseheving, kampen for tilværelsen, kåres fremtidens vinnere.