Fra zombie-ledelse til moderne dømmekraft

Mona-Kristin Skogstad er lektor med tilleggsutdanning og mastergrad i Executive Master of management fra BI.

SYNSPUNKT. Zombie-ideer er omtalt i en britisk forskningsrapport fra City, University of London, som påpeker hvordan gamle ledelsesideer fortsatt «går igjen» i moderne organisasjoner. Organisasjonene kan se levende ut fra utsiden, men knirker på innsiden. 

Hvordan kan vi gjenreise dømmekraften i Norge og unngå zombie-ledelse?

Det krever mot og ydmykhet hos ledere, at de klarer å stå i press, samt bygger opp den kollektive intelligensen.

Sårbarhet og styrke

I Norge påpeker professor Linda Lai (BI) at mot og ydmykhet er to sider av samme sak: «Ledere som innrømmer mangel på kunnskap eller erfaring på enkelte områder, risikerer å tape påvirkningskraft. På den annen side vekker ledere som er ydmyke og åpne om sine begrensninger ofte tillit».

Det er i denne spenningen mellom sårbarhet og styrke den moderne lederen formes, der troverdighet vokser – ikke gjennom fasade, men gjennom tillit.

I Danmark peker professor Louise Mors fra CBSpå at «The times of leading in relative peace within the organisation have ended». Med andre ord: Lederrollen står nå under kontinuerlig press.

I Sverige understreker forskerne Mats Alvesson (Lund) og Susanne Rohdin (Handelshögskolan i Stockholm) verdien av refleksivitet og autentisk ledelse. Kort fortalt, en ekthet og evne til å stå støtt med dømmekraft og verdier når det stormer. Trygghet fremmer kollektiv intelligens, refleksjon og dømmekraft som igjen skaper klokere adferd.

Den nye ledelseskraften handler derfor ikke om mer styring alene, men om større forståelse for trygghet hos alle i organisasjonen og at man sammen bedrer den kollektive forståelsen.

Når systemet blir viktigere enn menneskene i den

Når ledelse reduseres til målstyring og kontroll, står vi i fare for å miste både læringspunkter, dømmekraft og moralsk autentisk lederskap.

Kloke ledere som handler med verdier bygger psykologisk trygghet og ytringsklima, skaper tillit og samarbeid på tvers og står støtt i sine verdier med refleksivitet og selvinnsikt.

Norge har gjentatte ganger erfart systemsvikt når etater og ledere burde samarbeidet, men ikke gjorde det. Feilene har en lei tendens til å gjenta seg: manglende kommunikasjon, misforståelser, beslutninger tatt for sent og ledere som fryktet omdømmetap mer enn konsekvensene for de menneskene de er satt til å lede og beskytte.

Manglende ledelsesansvar pulveriseres til avviksledelse, i stedet for ledelse med større transparens og læring av feil. Resultatet kan bli kulturer som premierer blind lojalitet fremfor læring og stillhet fremfor sannhet.

De kloke vet at stillhet og lukkethet skaper mange flere misforståelser enn korrekt informasjon i sann tid.

Når systemet blir viktigere enn mennesket, blir feilene forutsigbare.

Vi slutter å bry oss og lederne fortsetter med utgåtte zombie-ideer («Zombie Leadership – Dead Ideas That Still Walk Among Us.» City University London, 2024).

Håpet ligger i å dele erfaringer, hypoteser og innspill

Håpet ligger i deling fra praksisfeltet. Når medarbeidere får rom til å dele ideene sine, erfaringene sine, så vokser hele systemets klokskap og lederne får et mer troverdig grunnlag for beslutninger. I lukkede hierarkiske systemer som er topptunge av direktører går dette tregt. I flatere organisasjoner går dette mer fleksibelt, og raskere. Retning og tempo i beslutninger gjøres kontinuerlig og fleksibelt. 

Ledere trenger kompetanse. La oss anerkjenne kompleksiteten i opplæring i ledelse, faget ledelse og praksisen på feltet – og skape en kultur basert på frie ytringer som tåles. 

Verktøy for dømmekraft: 

• Start med trygghet. Bygg miljøer der det er trygt å si fra også under press.
• Bruk ubehagelige funn som læringspunkter og logg refleksjon. 
• Skill fakta, følelser, vurderingsevne og selvstendige overbevisninger.

Når politi, helse og skole samarbeider tverrfaglig, reduseres feilene dramatisk og effektivt . Etiske pit-stops og realitetsorientering gir legitimitet og tillit.

Erfaring gjør oss klokere

Åpenhet og klarhet skaper tillit. Den farlige lederen er ikke den som gjør feil, men den som ikke tåler å se dem. Og noen ledere reagerer med sjokk og vantro når viktig informasjon og beslutningsgrunnlag ikke er nådd toppen, men er kjent ute i felt. Så man må vite, og det må forstås. En rapport er ikke bare et dokument med ord, men det blir forbedret praksis. 

Tanker og ideer som man felles reflekterer over i organisasjonen gir økt læring. Erfaring kan dermed gjøre oss klokere. 

Henrik Syse sier: «Visdom handler ikke bare om å vite, men om å forstå og leve i virkeligheten, det uforutsigbare».

Ledere kan jobbe med sine imaginære forestillingsevner og trene på det uforutsigbare blant annet med «hva hvis- scenarioer» og strategi for sin organisasjon.