Fremtidens suksessoppskrift: Bli keramiker!

Knut Petter Rønne er redaktør i Dagens Perspektiv. 

SYNSPUNKT. Alle snakker om hvordan riktig bruk av kunstig intelligens vil skape verdier. Og advarer sterkt om at feil bruk ikke vil ta deg og virksomheten din en tøddel videre.

Den debatten vil pågå lenge – helt til vi får enda en ny teknologi å krangle om.

Dersom vi kjøper premisset om at kunstig intelligens vil overta en hel masse jobber som i dag utføres av nyutdannede og lavtlønte, så er en nærliggende konklusjon at vi vil få mye større forskjeller i arbeidslivet enn vi er vant med i Norge. Vi vil på ekte bli det klassesamfunnet mange på venstresiden har advart mot i alle år.

Så, hvis du ikke vil, orker eller evner å delta i det digitale og kunstig intelligente rotteracet, hva gjør du da? Sykkelbud? Hjelpemann/-dame på førerløse lastebiler? Satser på at det fortsatt finnes noe som ligner på NAV?

Fortvil ikke. Et gjennomautomatisert samfunn vil også skape rom for en helt annerledes verdi: Det håndlagde, det taktile, det «ekte».

Den dagen kunstig intelligens virkelig blir en del av hverdagen vår, både på jobb og privat, vil det som kommer direkte fra menneskehånden, det vi kan ta på, se på og lukte på, få en ny gullalder. Oljemalerier av ukjente kunstnere – type elg i solnedgang – vil øke i verdi. Et ekte maleri av en kjent kunstner, vil bli nærmest uoppnåelig.

Vi har sett tendensen i noen år allerede. For eksempel gjennom LP-platenes comeback og en ny vår for analoge fotoapparat med film. Dette er trender som forsterker seg. I kulturelt møblerte hjem spilles det nå for eksempel LP-plater på stereoanlegg der volumknappen er en skruknott – uten antydning til digitalt display. Sånt gir visst kred.

Om noen år vil det «autentiskmanuelle» ikke bare gi kred, det vil bli et statussymbol.  

Skal vi tro spådamene vil kunstig intelligens og det gjennomdigitaliserte samfunnet om få år også dominere privatlivet vårt, like mye som arbeidslivet. Kulturlivet, kunsten – alt vi handler, kjøper og selger. Alt vi bestiller, planlegger og konsumerer – vårt sosiale liv – vil på en eller annen måte bli tilrettelagt og behandlet digitalt.

Men, når noe blir vanlig og – gud forby, folkelig – så, kommer det alltid en motreaksjon fra trendsetterne og den bemidlede delen av kultureliten. Det er her de autentiskmanuelle, ikke-digitale har sin sjanse.

Den britiske forfatteren Ian McEvan skriver om fremtidens blikk på nåtiden i sin siste bok «Hva vi kan vite». Boken handler om en litteraturforsker i år 2119 som forsker på perioden 1995 – 2030. Han er besatt av å finne spor etter et dikt av en kjent poet som han vet ble skrevet og framført i 2014, men som det ikke finnes digitale kopier av. Jakten på dette ene diktet – dette autentiske og ekte – driver hovedpersonen nærmest til vanvidd.

Så, der har du et frempek på hvor verdifull det menneskeskapte kan bli.

Det var min langt bedre halvdel som sa det først under en av mange «hva vil KI gjøre med verden-diskusjoner» rundt kjøkkenbordet: «Håndverk, kunst og manuelle ferdigheter vil bli sjeldne og etterspurte varer, og skape et helt nytt verdisystem».

Og jeg tror hun har rett: Når automatisering gjør det meste av det vi kjøper og konsumerer billigere og mer tilgjengelig, øker verdien på det som er menneskeskapt.

Det som tar lang tid å lage vil bli sett på som unikt. Og dermed skyter prisen i været.

For første gang å leke økonomiekspert i en verden av teknologi- og USA-eksperter: Marginalnytte er et begrep som beskriver hvor mye ekstra nytte eller tilfredsstillelse du får av å konsumere én enhet mer av et gode. Det er et nøkkelbegrep for å forstå hvorfor sjeldne ressurser blir verdifulle: når noe er knapt, øker marginalnytten av den neste enheten.

Så hva venter du på, unge venn? Treskjærer, møbelsnekker, båtbygger, urmaker eller smed? Hvis det finnes noen som kan lære deg et slikt fag, så nøl ikke. Hvis du har en bestemor som er god til å sy, veve eller brodere – gå i lære hos henne.

Fag som krever kunnskap, finmotorikk, materialforståelse og der du trenger en erfaring som ikke kan digitaliseres – der har du en greie. De autentiskmanuelle produktene og tjenestene du kan tilby blir på en vis kulturarv i fysisk form.

Når alt er digitalt, blir det analoge et luksusgode. Mekaniske og analoge teknologier vi få kultstatus. Så dersom du er «handy», så har du et fortrinn KI-hodene vil misunne deg.  

Fiffen vil ha behov for å reparere sin retrosykkel, sine opptrekkbare og mekaniske sveitserklokker eller sine klassiske musikkinstrumenter – og da står du der som et sjelden og ettertraktet vidunderbarn.

Når alt går på automatgir, vil kunst og kultur virkelig få sin renessanse. Ekte malerier og skulpturer laget av menneskehender vil koste skjorta. Livemusikk og fysisk teater blir et luksusgode, med billettpriser enda høyere enn i dag. Selv om du sliter i dag: Skuespiller, bli ved din lest! Snart kommer en ny fest.

Kunstig intelligens og automatiserte tjenester er kommet for å bli, men det autentiskmanuelle vil aldri dø.  

La oss oppsummere med hva KI selv sier om saken:

I et fullt automatisert samfunn blir menneskelig arbeid ikke nødvendigvis borte – det blir kurert. Det som står igjen, er det som bare mennesker kan gjøre: skape, reparere, tolke, undervise, pleie, og gi mening.

Helt enig, det gir mening.