Ledere som trives, har høyere beslutningskvalitet, mer tilstedeværelse, lavere turnover og bedre relasjoner til medarbeidere, framhever Hanna Hammerlund.

SYNSPUNKT

Ledere som trives, har høyere beslutningskvalitet, mer tilstedeværelse, lavere turnover og bedre relasjoner til medarbeidere, framhever Hanna Hammerlund.

Hanna Hammerlund: Lederutvikling begynner ikke med styrker – men med trivsel

Vi spør ofte ledere hva de vil utvikle, hvor de vil bli bedre, eller hvordan de kan styrke teamet sitt. Men hva hvis det viktigste spørsmålet er: Hvordan har du det egentlig i rollen din? Forskning viser at trivsel ikke er luksus – det er selve grunnmuren i bærekraftig ledelse.

Publisert
Lesetid: 1 min

Hanna Hammerlund er psykolog og prosjektkoordinator i AS3 Norge.

SYNSPUNKT.

Om trivsel

I løpet av denne uken vil vi publisere fire artikler om «trivsel og ledelse», skrevet av psykolog Hanna Hammerlund i AS3 Norge.

Ledertrivsel – del 4:

Når ledere deltar i utviklingsprogrammer eller coachingprosesser, starter vi gjerne med ambisjoner, mål og styrker. Vi kartlegger personlighet, lederstil og mestringsstrategier. Vi spør: Hva vil du bli bedre på? Hva slags leder ønsker du å være? Det er nyttige spørsmål. Men vi hopper ofte over noe helt avgjørende: Hvordan har du det egentlig i lederrollen akkurat nå?

En ny internasjonal forskningsoppsummering om lederes trivsel (Johansen & Rasmussen, 2025) viser at trivsel henger tett sammen med hvordan ledere utøver sin rolle – og hvor lenge de orker å stå i den. Ledere som trives, har høyere beslutningskvalitet, mer tilstedeværelse, lavere turnover og bedre relasjoner til medarbeidere. Ledere som ikke trives, risikerer å bruke energi på å overleve – heller enn å utvikle.

Forskningen peker på mange faktorer som påvirker trivselen: støtte fra egen leder, tydelighet i rollen, balanse mellom krav og ressurser, privatlivets rammer og psykologiske strategier. Men det viktigste funnet er kanskje dette: Vi har oversett lederens trivsel som en selvstendig dimensjon. Vi har sett på trivsel som en effekt – ikke et utgangspunkt.

Det er et tankekors. For vi ville aldri bedt en overbelastet medarbeider om å utvikle seg faglig før vi hadde ivaretatt det menneskelige. Likevel forventer vi ofte at ledere skal prestere, utvikle seg og være på tilbudssiden – også når de står i krevende relasjonelt, organisatorisk eller personlig press.

Vi ville aldri bedt en overbelastet medarbeider om å utvikle seg faglig før vi hadde ivaretatt det menneskelige

Kanskje er det på tide å justere kursen. Ikke for å droppe alt vi allerede gjør i lederutvikling – men for å legge til noe: Hvordan har du det i lederrollen din akkurat nå? Hva er det som tapper deg, og hva gir deg påfyll? Hvis vi begynner der, kan vi kanskje legge grunnlaget for mer helhetlig og bærekraftig ledelse – for lederen, teamet og organisasjonen.

Powered by Labrador CMS