Person med nettbrett ved siden av en lysende digital hjerne­hologram for læring og kompetanseutvikling.

SYNSPUNKT

Når KI endrer oppgavene og mulighetene våre, trenger vi en kultur der det er naturlig å undersøke om gårsdagens arbeidsmåte fortsatt er den riktige, skriver Sunneva Erland.

Endringskapasitet må bli en del av kulturen

Når KI endrer arbeidslivet, må evnen til å lære og tenke nytt bli en del av kulturen på arbeidsplassen. Det krever at vi utfordrer etablerte tankesett, også våre egne som ledere.

Publisert
Lesetid: 3 min

Synneva Erland er kommunikasjonsrådgiver og lederutvikler.

Gå til tilbud

SYNSPUNKT: Lise Klevan Dybwad skriver i Dagens Perspektiv 28. oktober at arbeidsplassen må støtte læring, samarbeid og menneskelig dømmekraft. Jeg vil følge opp med et spørsmål: Hvordan bygger vi en kultur der mennesker er villige til å utfordre det de allerede kan og tror på?

Store omorganiseringer krever fortsatt planlagte endringsprosesser og tydelig endringsledelse. Samtidig må vi kunne utvikle oss mellom de store prosessene. Når KI endrer oppgavene og mulighetene våre, trenger vi en kultur der det er naturlig å undersøke om gårsdagens arbeidsmåte fortsatt er den riktige.

Her kan vi hente inspirasjon fra forskning, innovasjonsarbeid og gründerskap: formulere noe vi vil undersøke, prøve det ut og la erfaringene utfordre det vi trodde på forhånd. Slik kan vi bygge endringskapasitet gjennom det daglige arbeidet. Det krever at spørsmål og ny innsikt får betydning for hvordan vi handler.

Trygghet til å tenke nytt

Det høres enkelt ut. For den som har brukt mange år på å bli dyktig i jobben sin, kan det likevel være krevende å få beskjed om å tenke helt nytt. Endring kan utfordre både mestringsfølelsen og opplevelsen av å være verdifull på jobb.

En lærende kultur må gi rom for å være usikker og be om hjelp. Lederen må selv kunne si at hun ikke vet, invitere til motforestillinger og endre standpunkt når grunnlaget tilsier det. Medarbeiderne trenger å erfare at det er mulig å tenke høyt uten å måtte ha et ferdig svar.

Samtidig trenger en slik kultur retning og tid. Folk må forstå hva virksomheten vil oppnå, og få anledning til å prøve ut og bearbeide det de lærer. Hvis alle nye ideer blir ekstraoppgaver oppå en full arbeidsdag, blir rommet for læring lite.

I lederprogrammet KI+MI, som Lars Rinnan og jeg har utviklet sammen, bygger deltakerne sitt eget KI+MI-Veikart™. Der konkretiserer de hvordan kunstig og menneskelig intelligens skal spille sammen i egen virksomhet. Slike verktøy kan gi retning, mens kulturendringen må få tid og oppfølging i hverdagen.

Å endre etablerte tankesett tar tid. Arbeidet begynner med hva vi som ledere gir rom for hver dag

Tren på menneskelig intelligens

Samtidig må vi utvikle vår menneskelige intelligens, MI. Når KI leverer forslag og analyser, trenger vi dømmekraft til å vurdere grunnlaget og konsekvensene. I et møte kan det bety at én kollega får i oppgave å undersøke hvilke antakelser et KI-forslag bygger på, før gruppen bestemmer seg.

Nysgjerrighet og evnen til å lytte trengs når kollegaer ser ulike sider av samme endring. Be folk beskrive hva de mener kan gå galt, og undersøk bekymringen før dere foreslår en løsning. Motstand kan inneholde informasjon om både faglig risiko og praktiske hindringer.

Empati hjelper oss å forstå hva endringen betyr for den enkelte. En medarbeider kan trenge opplæring, en annen klarhet om eget ansvar. Tydelig kommunikasjon innebærer å forklare hva som er bestemt, hva som fortsatt er åpent, og hva medarbeiderne kan påvirke.

Disse ferdighetene trenger øvelse i arbeidshverdagen. Lederen må også vise at det er trygt å melde fra om feil og utfordre en beslutning. Hvordan den første innvendingen blir møtt, gir resten av gruppen et signal om hvor åpen samtalen kan være.

Start med spørsmål

Hal Gregersens Question Burst er én konkret arbeidsmetode. Velg en utfordring og inviter noen med andre perspektiver. Presenter utfordringen på to minutter. Bruk deretter fire minutter på bare å stille spørsmål. Ingen skal svare eller forklare hvorfor de spør. Skriv ned spørsmålene ordrett.

Etterpå undersøker dere om spørsmålene har endret forståelsen av utfordringen. Velg ut spørsmål som bør utforskes videre. Dette er en kortversjon av metoden, som også omfatter refleksjon over hvordan man opplever utfordringen før og etter øvelsen.

Tenk dere at en leder vil ha hjelp til å få ansatte til å bruke et nytt KI-verktøy. Gruppen kan spørre: Hvilket problem skal verktøyet løse? Hva vet medarbeiderne som vi ikke har undersøkt? Kanskje blir det tydelig at også arbeidsflyten må endres.

Mitt forslag er å la medarbeiderne stille sine spørsmål først, og deretter bruke KI til å foreslå perspektiver de kan ha oversett. Gruppen vurderer hvilke som er relevante. På den måten kan teknologien utvide utforskingen, samtidig som menneskene trener sin egen vurderingsevne.

En slik øvelse får først betydning for organisasjonen når noen følger opp det som kommer frem. Gi en person ansvar for å undersøke det viktigste spørsmålet, og avtal når dere skal bruke svaret.

Dybwad etterlyser arbeidsplasser som støtter en organisasjon i endring. Det krever kulturer der vi fortsetter å stille spørsmål og lære, også når vi har funnet en løsning som fungerer. Å endre etablerte tankesett tar tid. Arbeidet begynner med hva vi som ledere gir rom for hver dag.

Powered by Labrador CMS