Kari Østerud: Endelig stiger avgangsalderen

Kari Østerud er direktør ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.

SYNSPUNKT. Jeg var invitert inn av ledergruppen for å snakke om hvordan flest mulig ansatte kan jobbe ett, to og tre år til oppover i sekstiårene.

At du ikke har noen ansatte over 62 år er i mine øyne et stort rødt flagg for at nettopp du trenger å finne ut hvordan du beholder ansatte, også etter at de kan velge å pensjonere seg.

Men HR i denne virksomheten hadde i hvert fall tatt budskapet om at nå må hver virksomhet ta vare på de folkene de har. Tilsiget av nye, unge folk inn i arbeidslivet blir nemlig mindre fremover.

Den gode nyheten er imidlertid at nå stiger endelig den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen her i landet (så vidt). NAVs siste tall viser at i fjor var gjennomsnittlig avgangsalder 66,4 år, opp 0,3 år fra 2023, og opp 0,6 år fra 2019 (før pandemien). Tallet gjelder for folk som var i jobb da de var 50 år.

Mange gode krefter

Det er mange årsaker til at avgangsalderen nå øker. Det handler om pensjonsreformer som gjør at det lønner seg å jobbe lenger. Befolkningen i femti- og sekstiårene har bedre helse enn tidligere, hvilket har ført til at færre blir uføre tidlig i sekstiårene. Høyere utdannelsesnivå, interessante arbeidsoppgaver og godt arbeidsmiljø gjør at flere jobber lenger.

Skal vi opprettholde levestandarden vi er blitt vant til i vårt samfunn, må flere velge å jobbe lenger. Det vet Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som finansierer Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Det vet også alle organisasjonene i arbeidslivet som har stått bak oss i snart 60 år. Alle vil at folk skal jobbe lenger. Derfor er det godt nytt at avgangsalderen nå endelig stiger.

Men 0,6 år monner ikke nok.

Siden 2014 har avgangsalderen i Norge nesten ikke rikket seg. Skal vi få til å mobilisere arbeidslyst og pågangsmot hos friske og flinke ansatte i sekstiårene, må ledere og mellomledere på hver enkelt arbeidsplass tenke, telle, planlegge og gjennomføre.

Oppskrift i fire trinn

Så hva gjør lederne som lykkes med å beholde folk etter at de kunne valgt å slenge seg i hammocken isteden?

For det første baserer de seg på fakta og ikke myter om eldre arbeidstakere.

Så teller de. Hvor mange seniorer har de nå? Hvor mange har de i femtiårene, som blir seniorer om hvor mange år? Trenger de ansatte mer kompetanse for å være produktive og nyskapende i tjue år til?

Så legger de en plan for å få det til.

Og så tar ledere og mellomledere praten med hver enkelt. I hver samtale med ansatte er det lurt å snakke om forventninger. Ikke snakk om hvor deilig det skal bli å bare ha fri, for det er ikke deilig å ha bare fri. Norsk seniorpolitisk barometer viser at de som liker jobben sin mest, er ansatte i sekstiårene.

De tar rådet fra arbeidsgiverorganisasjonen NHO og spør: «Hva skal til for at du skal ville og klare å bli her litt til?»