
SYNSPUNKT
Mats Kristensen: Når lojalitet trumfer ledelsesprinsipper
Personalisert karismatisk ledelse kan skape avhengighetskultur, der støttespillerne blir lojale til lederen som person, ikke til formål eller verdier.
Mats Kristensen er CEO og medgründer av FRONT Leadership og har jobbet med lederutvikling i over 20 år. Han har vært offiser i Forsvaret og er redaktør og medforfatter av boken Lederoppskrifter – Ledelse i Praksis, samt fast foreleser ved BI.
SYNSPUNKT. Donald Trump har i løpet av seks måneder i embetet snudd opp ned på mye i det globale diplomatiske landskapet. Det mest interessante er ikke hva han gjør, men hvordan andre statsledere responderer. De roser, belønner og søker hans gunst – til tross for at han utfordrer mange av de verdiene de selv hevder å forsvare.
Dette er ikke et amerikansk fenomen alene. Det handler om en ny type lederskapsdynamikk, der personlig lojalitet får forrang fremfor prinsippfasthet og langsiktig ledelsesforankring.
Vi kan trekke fram tre symbolske handlinger:
- Qatars kongefamilie gir Trump et Boeing 747 – «Air Force One» – en investering i personlig goodwill.
- NATOs generalsekretær applauderer USAs bombing av iranske atominstallasjoner.
- Israels statsminister Benjamin Netanyahu nominerer Trump til Nobels fredspris.
Dette er ikke tilfeldigheter. Det er kalkulerte maktgrep. Og de reiser et kritisk spørsmål: Hvilke signaler sender vi når vi belønner personlig maktutøvelse over lederskap basert på prinsipper?
Når makt byttes mot lojalitet
Personalisert karismatisk ledelse kan skape avhengighetskultur, der støttespillerne blir lojale til lederen som person, ikke til formål eller verdier. Stig Berge Mathiesen beskriver i «Trump og Biden som ulike karismatyper» hvordan Trump opererer med en karismatisk lederstil som bygger lojalitet gjennom dominans, konfrontasjon og personlig fremtoning – og at dette skaper et handlingsrom der støttespillere i økende grad legger prinsipper til side.
Trump opptrer på denne måten. De som støtter ham, får belønning. De som utfordrer ham, straffes. Dette skaper en ny dynamikk i internasjonal politikk.
Qatar forsøker å sikre sin posisjon i Midtøsten. NATO ønsker å forbli relevant. Netanyahu søker strategisk støtte i Washington. Men det som går tapt i regnestykket, er langsiktige verdier og normer for internasjonalt samarbeid.
Når vi lar oss styre av frykt eller mulige fordeler – og belønner autoritære tendenser med gaver, ros og politiske uttalelser – flytter vi grensene for ansvarlig maktbruk
Symbolpolitikk med høy risiko
Når militærmakt roses, gaver gis og fredsprisnominasjoner brukes som politiske verktøy, sender det et utydelig og til dels kynisk signal: At verdier er til salgs.
I «Tillitsbasert politikk - kunsten å balansere mellom visjoner og realiteter» peker Jan Grund på hvordan politisk ledelse må evne å balansere visjoner med realisme, uten å falle for kortsiktig opportunisme. Når vi belønner uforutsigbarhet og personlig vinning, skyves denne balansen ut av kurs.
Det gjelder også på det geopolitiske planet. I «– Må ta konsekvensen av at USA svikter» argumenterer Janne Haaland Matlary for at Europa må innse at USA ikke nødvendigvis vil stå for de samme verdiene som før. Når europeiske ledere likevel klamrer seg til relasjonen, belønner de en usikker og verdiløs maktlinje.
Hvilke ledere belønner vi – og hvorfor?
Ledelse handler om retning og ansvar. Når vi lar oss styre av frykt eller mulige fordeler – og belønner autoritære tendenser med gaver, ros og politiske uttalelser – flytter vi grensene for ansvarlig maktbruk.
I «Målet med mangfoldstiltak bør være tilhørighet» advarer Iver Belle‑Ramos mot at tiltak styres av symbolpolitikk heller enn ekte forankring. Det samme kan sies om måten verdens ledere nå responderer på makt. Når handlinger kun er symbolske og opportunistiske, svekkes selve kjernen i ledelsesansvaret – på alle nivåer.
Verdibasert ledelse trengs mer enn noen gang. Det vi belønner i dag, former fremtidens lederskap. Derfor bør spørsmålet ikke bare være hva Trump gjør, men hva slags type ledelse vi som fellesskap velger å legitimere.
Ledelse på internasjonalt nivå må også tåle å stå i verdikonflikter. Og det er nettopp i slike situasjoner at ansvarlige og prinsippbaserte ledere gjør den største forskjellen.