Norsk beredskap trenger næringslivet

Vegard Einan er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

SYNSPUNKT. Det er et paradoks og et alvorlig sår i norsk beredskap som også Totalberedskapskommisjonen peker på. Nå må norsk beredskap invitere alle gode krefter med. Også bedriftene.

De siste månedene har vi sett tydelige eksempler på hvordan bedrifter i NHO Service og Handel allerede bidrar til samfunnssikkerheten. Da ekstremværet Amy traff Norge, jobbet skadebegrensnings-selskaper og virksomheter innen eiendomsdrift døgnet rundt for å holde sykehus, skoler og vannforsyning i gang.

Dette er ikke unntak, det er eksempler på hva næringslivet faktisk kan og gjør. Men i dag skjer mye av innsatsen på tross av, ikke på grunn av, systemet.

Vi kaster bort tid og penger

Koronapandemien ga oss et kraftig varsku. Mens Heimevernet kalte inn bakere, ingeniører og andre yrkesgrupper for å sette dem til kontrolloppgaver på flyplasser, ble profesjonelle flyplassvektere permittert og sendt hjem på skattebetalernes regning. Det er en gammeldags tilnærming at bare offentlige aktører skal håndtere beredskap og kriser.

Da dronene traff Danmark, ble 700 ansatte i Securitas Danmark engasjert til over 70 lokasjoner for å stille med teknologi og kompetanse. I Norge hørte Sikkerhet og Beredskap-medlemmene i NHO Service og Handel ingenting da norske flyplasser over hele landet ble dronestengt.

Vi trenger et system der kommuner, direktorater og departementer også innser at privat sektor kan avlaste, støtte og løse problemer i kriser. Offentlig sektor må vite hvem de kan ringe, og beredskapsavtalene må være klare før krisen oppstår slik at offentlige aktører og bedriftene får forutsigbarhet. Private aktører innen eiendomsdrift, renhold, sikkerhet, bemanning og vareforsyning sitter på kapasitet, infrastruktur og teknologi som samfunnet ikke har råd til å overse.

En god totalberedskap baseres på samarbeid

I stortingsmeldingen om totalberedskap slår regjeringen fast allerede som handlingspunkt 2 at næringslivet må spille en større rolle i samfunnssikkerheten. Det er en viktig erkjennelse, men det haster å omsette ordene til handling. NHO Service og Handels medlemsbedrifter representerer en ressurs som kan styrke beredskapen på tvers av sektorer:

• Drift og service kan holde bygg, vann og energi i gang under ekstremvær og helsekriser.
• Sikkerhetsbransjen kan overvåke, beskytte og frigi verdifull tid for politi og nødetater.
• Varehandelen kan sikre forsyning av mat, medisiner og utstyr, også når logistikken svikter.
• Bemanningsbransjen kan raskt stille med folk der det trengs mest, fra testsentre til mottak og andre oppgaver, organisert med sikkerhet for både den ansatte og oppdragsgiver.

Dette er ikke teoretiske muligheter. Under covidpandemien, flomkatastrofer og andre kriser har bedriftene våre vist hvordan fleksibilitet og handlekraft redder tid, og i noen tilfeller liv.

Formaliser samarbeidet

Næringslivet er ikke en ekstern ressurs; vi er en del av totalberedskapen. Derfor foreslår vi fem konkrete grep for myndighetene:

1. Formaliser samarbeidet og etabler forutsigbare beredskapsavtaler med næringslivet.
2. Innlem næringslivet i planverket, både nasjonalt og lokalt.
3. Skap insentiver, støtt investeringer i opplæring og beredskapsutstyr.
4. Øv sammen, felles øvelser gir felles forståelse.
5. Etabler faste kommunikasjonsplaner, sikre at informasjon flyter raskt når krisen treffer.

Dette vil koste lite og det vil spare samfunnet for store beløp i neste krise.

Tid for handling

Når vannet stiger, når nettet går ned, når forsyningslinjene brytes, da handler alt om samarbeid. Offentlig sektor må slippe næringslivet tettere inn, ikke som leverandør, men som beredskapspartner. Da får Norge en totalberedskap som virkelig er total.

5 siste Synspunkt

• EUs jernrammer er dårlig butikk

• Hvordan får vi et forsvarlig rehabiliteringstilbud fremover?

• Hvordan unngå et KI-kappløp mot bunnen

• Lojalitet til avtaler forplikter også arbeidstakersiden

• Hvor sårbart er arbeidslivet for KI?