Pakkeforløp kan få flere psykisk utviklingshemmede i jobb

AT DISSE POTENSIELLE arbeidstakerne har et utgangspunkt som fører til at de stiller svakere på arbeidsmarkedet enn andre, er det vanskelig å gjøre noe med. Med mindre man vil frata arbeidsgivere friheten til å ansette hvem de vil, kommer man heller ikke langt med rettighetsbaserte eller ideologiske betraktninger om alles rett til arbeid.

Derimot kan man ta tak i hindringene som gjør det ekstra vanskelig for denne gruppen å komme i jobb. Det handler ikke minst om utdanning. Skolen har lave forventninger til disse elevene som fremtidige arbeidstakere. Listen legges lavt når det gjelder å gi elevene den kompetansen de trenger for å fungere i et arbeidsforhold. De får sjelden opplæring i konkrete arbeidssituasjoner.

ETTER AVSLUTTET SKOLEGANG går ansvaret fra fylkeskommunen til Nav. Denne overgangen fungerer dårlig. Kunnskapen skolene har om elevene forsvinner. Nav prioriterer ikke å finne egnede arbeidsgivere/arbeidsplasser, og mange stagnerer. Nav har heller ikke ressurser til å følge opp personer med psykisk utviklingshemming i det ordinære arbeidslivet.

Arbeid- og inkluderingsbedriftene (AI) ønsker et pakkeforløp der AI-bedriftene tar del i ansvaret med å følge disse elevene gjennom videregående skole og ut i arbeidslivet. AI-bedriftene kan hjelpe skolene med å finne egnede arbeid- og opplærings-/arbeidstreningsarenaer for målgruppen; enten internt i AI-bedriftene, eller eksternt ved å bruke arbeidsgivernettverkene sine.

Opplæringskontoret Oktav i Vestfold, der elever som en del av Lærekandidatordningen får tilrettelagt opplæring, er et svært vellykket eksempel på hvordan dette kan gjøres.

OPPLÆRING ALENE FØRER dessverre ikke til jobb, men etter avsluttet utdanning kan AI-bedriftenes arbeidsgivernettverk brukes til å finne egnede arbeidsplasser i det ordinære arbeidslivet. Deretter kan AI-bedriftene sørge for oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Vår påstand er at AI-bedriftene årlig kan få et høyt antall personer med utviklingshemming eller kognitive funksjonsnedsettelser i arbeid, og med en høy prosentandel jobbfastholdelse. Arbeid & Inkludering i NHO foreslår et forsøk for å teste denne påstanden.

FORSLAGET BLE MØTT med stor interesse av daværende statsråd Anniken Hauglie og embetsverket i Arbeids- og sosialdepartementet. En detaljert og gjennomarbeidet prosjektskisse har ligget i departementet siden våren 2019.

Nå som arbeidsledigheten forhåpentligvis faller tilbake til normale nivåer etter koronakrisen, kan det igjen være verdt å tenke på dem som altfor sjelden får muligheten til å bidra med sin kompetanse i arbeidslivet.