SYNSPUNKT
Robusthet kan øves på, men hvor?
Før jul skriver fastlege og samfunnsdebattant Morten Busch at robusthet er noe de unge kan lære, og noe vi bør snakke mer om. Jeg er enig. Men hvis vi tror robusthet skapes gjennom flere krav, flere planer og mer press, bommer vi.
Torhild Stimo er daglig leder Fontenehus Norge.
SYNSPUNKT. Men hvis robusthet bare blir et ord vi bruker om ungdom, ender det fort som en moralpreke: Tåler dere ingenting? Det er ikke det unge trenger. Så vi må videre fra snakket og inn i eksemplene som kan følges og oppskaleres.
Samtidig ser vi at stadig flere faller utenfor skole og arbeidsliv. Regjeringen konkretiserer nå sitt Ungdomsløft, med mål om at 30.000 flere under 30 skal være i jobb eller utdanning innen 2030. Det er både riktig og nødvendig.
Men hvis vi tror robusthet skapes gjennom flere krav, flere planer og mer press, bommer vi. Robusthet skapes gjennom fellesskap og arenaer der du kan bygge selvtillit, og som gjør det mulig å komme tilbake. Dette handler ikke om å «tåle ingenting». Det handler om å tåle for mye på egen hånd.
Robusthet er ikke et karaktertrekk. Det er en ferdighet, og ferdigheter utvikles ikke i teorien. De trenes i praksis, over tid, i trygge rammer. Derfor må vi også spørre: Hvor, konkret, skal unge øve?
«Robusthet læres ikke i en psykologtime. Den læres der ungdom lever: på skolen, med venner, i idretten, i familien og i møter med helsesykepleiere og fastlegen. Vi kan ikke plassere robusthet i spesialisthelsetjenesten. Det må bygges før ungdom havner der», skriver Busch.
Nettopp.
Det høres enkelt ut. Og det er nettopp poenget. Når unge faller utenfor, handler det sjelden om mangel på evner
Ta en titt på det interessante eksempelet som finnes i Kongsberg. Der har Fagskolen Viken inngått et lokalt samarbeid med Fontenehuset Kongsberg for å gjøre utdanning mer inkluderende og styrke studentenes psykiske helse. Dette er en lavterskel løsning i hverdagen, før det butter så mye at det blir frafall. Elever som sliter kan få støtte av Fontenehuset til å stå løpet ut, og medlemmer på Fontenehuset ser at det er mulig å lykkes med studier med litt oppbacking.
Det høres enkelt ut. Og det er nettopp poenget. Når unge faller utenfor, handler det sjelden om mangel på evner. Det handler ofte om mangel på bærekraftige rammer rundt evnene: et sted å starte litt roligere, en rytme som tåler svingninger, og et fellesskap som gjør at man ikke mister alt hvis man mister fotfeste en periode. En solid hverdagsarena der mennesker bygger struktur, mestring og tilhørighet gjennom å delta i drift av sitt eget tilbud sammen med andre.
Vi snakker mye om at unge må lære å tåle motgang. Men det fostrer lite robusthet å sitte alene med den. Hvis målet er flere unge i arbeid og utdanning, må vi bygge flere dører inn og flere broer mellom utdanning, arbeid og fellesskap. Det er slik robusthet faktisk blir til.
Robusthet er ikke å unngå hvert eneste fall. Robusthet er å ha et sted å reise seg igjen.