Silvija Seres: Muligheter for Norge i tåka

Silvija Seres er KI-ekspert og strategisk rådgiver med bakgrunn fra institusjoner som Oxford og Silicon Valley. Hun er kjent for å gjøre komplekse teknologiske konsepter enkle å forstå og anvende. Hun skriver om teknologi, KI, digitalisering og ledelse i Dagens Perspektiv.

Silvija Seres er teknologistrateg og styreleder.

SYNSPUNKT. Norge har lenge styrt etter stabile forhold. Med solide velferdsordninger, sterke naturressurser og høy tillit mellom folk og institusjoner, har vi klart oss godt i et krevende verdensbilde. Men dette verdensbildet er i endring – raskere enn vi tilpasser oss.

Globale forsyningslinjer er i ubalanse. Kunstig intelligens og digitalisering endrer arbeidsplasser og verdikjeder i rekordfart. Klimarisiko og energibehov trekker oss i ulike retninger. Samtidig peker SSB og NAV på en stadig høyere andel sykemeldte og et lavere arbeidskraftgrunnlag. Dette skjer parallelt med økende offentlige utgifter og en aldrende befolkning. Norge har vært godt posisjonert – men det er en posisjon vi nå må forsvare, ikke bare forvalte.

Fra trygg havn til ny kurs

Vikingene seilte ut i tåka fordi de måtte. De hadde ikke GPS, men de hadde retning. De forsto at det å bli værende kunne være farligere enn å sette seil. I dagens Norge er bildet snudd: Vi blir værende fordi vi fortsatt har råd. Men spørsmålet er hvor lenge det vil vare – og hva vi mister på veien.

Vi trenger ny vekst i nye næringer. Ikke fordi det går dårlig, men fordi det vi lever av i dag ikke uten videre kan skaleres inn i fremtiden. Samtidig har vi et unikt utgangspunkt for å skape verdier i det som nå vokser frem: datastrømmer, energiomstilling, bærekraftige havnæringer og digital helse.

Hele landet i nye roller

Norge trenger en ny arbeidsdeling for fremtiden – ikke etter fylkesgrenser, men etter styrker. Vestlandet har kompetansen og infrastrukturen til å bli navet i det digitale havet – et økosystem der data fra havet, energien og industrien flyter sømløst. I nord har vi erfaringen, ressursene og beredskapen til å utvikle et sterkt digitalt forsvar, både sivilt og strategisk. Midt-Norge, med solide miljøer innen tillitsteknologi, offentlig sektor og industri, kan lede utviklingen av en digital tillitsmaskin som gir Norge et unikt konkurransefortrinn. Sørlandet – med sin sterke industri og energiproduksjon – kan spille en sentral rolle i å bygge digital infrastruktur som binder det hele sammen.

Det er ikke selvsagt at noen andre land vil gjøre dette for oss. Norge er et av få land med datasett, domeneekspertise og teknologisk kapasitet til å bygge slike systemer. Men det krever vilje til å handle – før alt er ferdig utredet.

Fra forvaltning til fornyelse

I dag styres våre største muligheter gjennom sektorvise direktorater: fiskeri, olje og energi, helse, miljø og næring. Men mange av de fremvoksende næringene – som datadrevne verdikjeder, havvind, karbonfangst og helseteknologi – faller mellom stolene.

Vi trenger helhetlig ledelse. Kanskje bør vi vurdere egne strukturer, som et havdepartement eller en digital samordningsmyndighet. Ikke for å bygge byråkrati, men for å koble det vi allerede har – til en samlet nasjonal kraft.

En ny kurs krever nye prioriteringer

Det norske arbeidslivet er under press. Hvis vi skal bevare den norske modellen, må vi tenke nytt om både arbeidsdeltakelse og bærekraftig vekst. Vi må koble teknologi og tillit, og utvikle nye verdikjeder – ikke bare effektivisere de gamle.

Det betyr å bygge sterke regionale innovasjonsnav som kobler offentlig sektor, næringsliv og forskning. Det betyr å bruke data bedre – ikke for kontroll, men for samarbeid. Og det betyr å ha mot til å prioritere det som gir varig kraft, selv om det tar tid.

Norge må navigere selv

Det er lett å tro at fremtiden avgjøres i Oslo. Men fremtiden må bygges i hele landet – med erfaring fra kystsamfunn, kunnskap fra universitetsbyer og mot til å satse uten å ha alle svar. Det er i samspillet mellom landsdelene at Norge kan finne en ny kurs.

Vi trenger samarbeid, fart og mot – men også retning og forståelse. I tåke seiler man ikke raskest. Men man kan likevel komme lengst, hvis man kjenner farvannet og våger å sette kurs.