SYNSPUNKT
‘Søppel’ bak betalingsmur fra finfluensere uten finansbakgrunn med innleid rikdom
Rike kjøper rådgivning, mens unge får snutter. Snuttene serveres på et rustent blyfat, ofte uten synlig relevant kompetanse. Varianter av «Hustlers University» lever i sitt beste velgående, mens luksusen de viser frem, er ikke slik den ser ut.
Tormod Harbo er økonomiinfluenser, foredragsholder, skribent og gründer.
SYNSPUNKT. De med høy formue betaler godt for konsulenter, forvaltere, analytikere og rådgivere. Den nye generasjonen får samtidig servert «finans»-slop fra fremmede som filmer seg selv i dyre biler og ferievillaer. Formuen deres er derimot ikke reell, men innleid. Du har kanskje hørt om «AI slop», altså masseprodusert lavkvalitets KI-generert søppelinnhold, uten snev av mennesket bak. «Finans»-slop er finansinnhold av tilsvarende lav kvalitet.
En studie fra Queen Mary University of London undersøkte 3000 innlegg som var relevante for Storbritannia – samlet inn via søkeord og emneknagger. Utvalget dekket sparing, gjeld, investering og generell privatøkonomi. Nesten 90 prosent hadde flere negative enn positive kvalitetstrekk. Knapt 9 prosent oppga relevant kompetanse i innlegget eller profilen. Forskerne brukte en sjekkliste. Kvalitetsanalysen undersøkte ikke faktiske investeringsresultater.
Enkelte «fin»-fluensere har bygget forretningsmodeller rundt såkalt «crypto- and FX trading». Formelen er katastrofal. Hos lurefantene vises utvalgte gevinster i prosent, mens taperne og kapitalgrunnlaget forsvinner. Spekulasjon markedsføres som «kunnskap». Lykkes rådet, er avsenderen plutselig ekspert. Mislykkes det, får markedet skylden.
Ikke bare det, men i alt kaoset finner man også affiliate-lenker (en spesiell nettkobling som gir deg når noen kjøper et produkt via din anbefaling), betalte samarbeid, verve- og rabattkoder, kurs og egne «universiteter» og «trading»-plattformer. Inntekten kan komme når følgeren registrerer seg eller handler, uavhengig av resultatet. Selgeren casher inn.
Tragiske eksempler er Better Experience, Sagemaster, DeepSage og OneCoin. La meg også nevne «Hustlers University» i samme familie, som nylig ble rebrandet til «The Real World». For «The Real World» er «Your Path To Success» (prisen) per måned på svimlende $99 for «CONQUER» og $499 for utsolgte «VANGUARD».
Rikdommen som markedsføres er bokstavelig talt uriktig. Gjennom sine advokater opplyste Andrew og Tristan Tate at bilene de flexet på nettet, var leid for at folks skulle tro de var rikere.
De kriminelt tiltalte bakmennene i «The Real World» får ikke oppleve the real world. I skrivende stund sitter de nemlig i fengsel, anklaget for sex- og menneskehandel, voldtekt, seksuelle overgrep og andre grove forhold. Begge avviser anklagene.
Finanstilsynet og Forbrukertilsynet har sammen informert om reglene for oss finfluensere. I april 2026 deltok 17 tilsynsmyndigheter i en global aksjon mot ulovlig finfluenseraktivitet. Personlig investeringsrådgivning krever tillatelse i Norge. Offentlige investeringsanbefalinger og reklame følger egne regler. ESMA har også advart om markedsmisbruk og -manipulasjon. Generell finansinformasjon, som markedsoppdateringer, krever ikke samme tillatelse.
«Utdanner» de markedets nyttige idioter?
Under min finansutdanning har jeg lært at investorer bør forstå risiko, avkastning, prising og makroøkonomi. De bør også forstå forskjellen på en røverhistorie og en faktisk velbegrunnet investering. Dette prøver jeg selv å leve etter i mitt finansinnhold i sosiale medier.
Enkelte «fin»-fluensere lærer bort det motsatte. Høy avkastning alene blir satt lik dyktighet. Risiko omtales først etter kursfallet. En god «trade» presenteres som en flott analyse, selv om resultatet kan skyldes større flaks enn i et lotteri.
For dem som tjener på aktivitet, er dette perfekte kunder. Uerfarne småsparere kan kjøpe etter stigning og selge i frykt. Kjøpspresset kan gi andre likviditet på vei ut. «Fin»-fluenseren får innhold. Uinformerte investorer kan ende som markedets exit-pengemaskin.
Det er som en bransje uten bokføring.
Vanlige forvaltere ville blitt totalt slaktet med slik resultatrapportering. Ved rådgivning og porteføljeforvaltning må foretaket vurdere kundens kunnskap («financial literacy»), privatøkonomi, mål og tapsevne. Den som selger investeringskompetanse i sosiale medier, bør vise alle publiserte anbefalinger, risikojustert avkastning, en relevant referanseindeks og egne økonomiske interesser.
Formuende eller ei bør man spørre hvem som lærer unge om penger. Profesjonell kapitalforvaltning hjelper lite dersom neste generasjon lærer investering gjennom skjult reklame og utvalgte skjermbilder.
Kapital kan gis bort på én dag, mens dømmekraft tar år å bygge. Det er følgeren som tar risikoen, og selgeren som beholder inntekten.