Styrket sivil beredskap på Vestlandet

Cathrine Løvaas er daglig leder i Stiftelsen Lenken.

SYNSPUNKT. Demokratier dør sjelden med et brak. De smuldrer, sakte, når likegyldigheten får overtaket, når minner blekner og når ansvar skyves bort. Nettopp derfor må vi ta på alvor vår felles forpliktelse til å bygge et robust undervisningsnettverk for demokrati på Vestlandet. Her har Stiftelsen Lenken – med Gestapomuseet og Espeland fangeleir som utgangspunkt – en unik rolle å spille.

Gjennom konkrete undervisningsopplegg gir stiftelsen ungdom innsikt i menneskeverdets skjørhet og styrke. Krigens minner blir ikke fjern historie, men en levende verktøykasse: hva skjer når rettigheter fratas, når minoriteter gjøres til syndebukker, når stillheten brer seg? Slik kobles fortidens erfaringer til dagens utfordringer med polarisering, ekstremisme og digital desinformasjon.

Vestlandet skiller seg ut i Norge. Her finnes ingen freds- eller menneskerettighetsinstitusjon av tilsvarende tyngde som Narviksenteret, Falstadsenteret, HL-senteret i Oslo eller Arkivet i Kristiansand. Dette er et demokratisk etterslep. Elever i vår region har like stor rett som alle andre til undervisning av høy kvalitet om demokrati og medborgerskap. Kunnskapsdepartementet har selv understreket betydningen av geografisk spredning av tilbud – da kan ikke Vestlandet forbli et hull på kartet.

På noe lengre sikt arbeider Stiftelsen Lenken for å betjene den nordlige delen av fylket. Ambisjonen er å bygge et regionalt nettverk av aktiviteter, hvor krigsminner settes inn i et systematisk formidlingsarbeid. Dette vil tjene både skoler, frivillighet og næringsliv. For minnesmerker kan ikke bare være stein og metall – de må gjøres til levende ressurser for refleksjon, læring og beredskap.

Ungdommene våre trenger mer enn kunnskap om slag og datoer. De trenger å erfare at demokratiet er skjørt, men også sterkt når borgere står sammen. De trenger å møte historien i øyehøyde: oppleve menneskeskjebner i en ekstremt utfordrende tid – og ikke minst de vanskelige spørsmålene om ansvar og likegyldighet. Slik bygges empati, refleksjon og evne til å se seg selv som bærere av demokratiet.

Vi må se dette arbeidet i sammenheng med totalforsvaret. Demokratisk beredskap handler ikke bare om militære muskler, men om å styrke sosial tillit, kritisk tenkning og et aktivt medborgerskap. Det er et fundamentalt sikkerhetsspørsmål å gi ungdom verktøyene til å møte autoritære strømninger, konspirasjonsteorier og historisk fornektelse.

Vestlandet må selvsagt samle seg for jevne ut den nasjonale ubalansen. Et nytt Storting, med representanter fra Hordaland og regionen ellers, må sikre at arbeidet løftes inn i statsbudsjettet for 2026. Investeringen vil ikke bare ha lokal verdi. Modellene og metodene kan få nasjonale ringvirkninger, ettersom Stiftelsen Lenken legger opp til bærekraftig bruk av krigshistorien som etisk og demokratisk kompass.

Vi vet at fremtiden formes av hvordan vi forstår fortiden. Dersom vi lar historien gli over i glemsel eller passivt åpner for forfalskninger av den, mister vi et av våre sterkeste forsvarsverk. Men gir vi ungdom tilgang til den, med respekt, alvor og effektive pedagogiske virkemidler, kan vi bygge en generasjon som bærer demokratiet med seg – ikke som en tom arv, men som et oppdrag.

Det er dette Stiftelsen Lenken arbeider for. Og det er derfor Vestlandet må satse.