Symbolsk lulling eller ekte motmakt?

J.K. Baltzersen er samfunnsdebattant og forfatter.

SYNSPUNKT. Noen forslag går igjen fra periode til periode. Og denne gang er republikkforslaget er interessant nok satt opp til behandling i stortingssalen samme dag som en viss straffesak som involverer Kongehuset er planlagt åpnet i Oslo tingrett.

Forslaget til republikk er altså blant de aller første grunnlovsforslag til behandling i perioden. Slottet var i sin tid en betydelig politisk kraft. Stortinget og Slottet var en gang motkrefter til hverandre med en slik betydning at den store Ibsen viet diktet Storthings-gården ved grunnstensnedleggelsen for stortingsbygningen i 1861 til slik de sto mot hverandre i bybildet, som den gang ikke bare var byarkitektur, men også politisk realitet.

Vi er på få årtier gått fra utenriksministeren som tradisjonelt den viktigste i regjeringen til at det er finansministeren. Offentlig sektor har virkelig est. Folk merker at staten forsyner seg med skatter og avgifter. Nå på nyåret har vi fått høre om hvordan formuesskatt på bolig økes. Martin Bech Holte med sine bøker om kutt i det offentlige og Sløseriombudsmannen Are Søberg har ikke oppstått fra intet. Det har imidlertid ikke vært mye motmakt mot esingen. Alle de flotte tiltakene kommer til statsråd, og regenten sier ja, vel.

Istedenfor å bry seg om mangelen på faktisk motmakt, har vi en gjeng stortingsrepresentanter som formelt vil avskaffe det som er igjen av monarkiet, og når de vil innsette president, skal den nye statssjefen ha enda mindre å gjøre med statsråd enn kongen.

Stortinget leker med det symbolske, mens det vi trenger, er virkelig motmakt. Med Ibsens ord: noen som ser folkets gård inn i øynene!

Men Stortinget er nok ganske så fornøyd med sin store makt!