SYNSPUNKT
Tormod Harbo: Strategiske bærekraftsbeslutninger krever moralske ledere
En bedrifts forretningsstrategi kan ikke være bærekraftig uten moralske ledere. Moralsk kompass og mot er avgjørende.
Tormod Harbo er økonomistudent og leder i BESTH.
SYNSPUNKT. Det er relativt lett å levere velskrevne rapporter om FNs bærekraftsmål i ESG-rapportene. Bak ethvert selskaps drift, inkludert miljømål, etisk kodeks og markedsføring, ligger en viktig faktor. Denne faktoren kalles leders karakter. I møte med kriser, svekket tillit og ulikhet trengs mer enn strategier. Moralsk kompass og mot er avgjørende.
Under utdanning har jeg lært å analysere data, effektivisere prosesser og optimalisere lønnsomhet. Virkelige bærekraftsløsninger oppstår ikke i Excel-ark, rapporter eller møterom. Det oppstår når makthavere, som Machiavellis fyrster i sin tid, fatter strategiske bærekraftige beslutninger, tross utfordringer og usynlighet.
Min utdanning har vært preget av kostnadsminimering relatert til tid ved utsatt konsum, inflasjon ved økt prisnivå og usikkerhet ved potensiell risiko, og maksimering av nytte, aksjonærverdi, interessentverdi og profitt.
Nyttemaksimering står sentralt i mikroøkonomisk konsumentteori. I samme åndedrag er det også et kjernebegrep i konsekvensetikk, spesielt i utilitarismen, som hevder at en handling er moralsk riktig bare dersom konsekvensen maksimerer nytte for flest mulig på en universalistisk og upartisk måte.
Som leder er det i dagens automatiserte samfunn ofte ønskelig å effektivisere større deler av produksjonen. Slik automasjon styrker virksomhetens konkurranseevne, overlevelsesevne og kan på sikt skape nye arbeidsplasser.
Samtidig fører det til kortsiktig arbeidsledighet. For noen kan dette videre føre til varig helseskade og i verste fall død (Heggebø, 2022). Beslutningens ulemper kan virke brutale for dem som snart står uten arbeid, men veid opp mot maksimert nytte i form av samlet velferd for andre interessenter, kan den anses som moralsk riktig.
En annen leder styrer kanskje ikke selskapet til å redusere utslipp bare for hensyn til PR og omdømme, tross lavere profittmarginger, men kanskje heller på grunn av en indre forpliktelse, fordi det føles rett. Innen deontologi (pliktetikk), særlig basert på Immanuel Kant, sies det at handling og annen atferd styrt av valg skal baseres på moralske prinsipper.
Tall er aldri verdinøytrale. Skal bærekraft være mer enn markedsføring, må det speiles i karakter
Aristoteles tenker annerledes. Nyaristotelisme fokuserer på dyder og anses som røttene til dydsetikk. En god leder følger ikke bare regler man juridisk og økonomisk er bundet til, men har også utviklet moralske dyder for sin gruppe ansatte. Man kan kalle dette kultur; noe ledere kan bruke til dyrke verdier. Eksempler på slike kan være formålsintegritet, samarbeidsåpenhet og fremtidsansvar; hvilket er BESTH’s verdier.
BESTH er en merkevare og bevegelse. Det er den eneste tverrfaglige innsiktsplattformen der engasjerte sjeler samarbeider på tvers av fire domener for å generere strukturert kunnskap innen Business, Economics, Sustainability og Technology med innvirkning på offentlig og politisk nivå for å Håndtere fremtiden «BESTH mulig».
En gang i kvartalet samles fagfolk og engasjerte for å drøfte økonomisk utvikling fra forrige kvartal for å utvikle tanker om neste kvartal for å danne et bedre beslutningsgrunnlag når det kommer til blant annet investeringer, lån, kompetansetilegnelse og bærekraft.
Bærekraft handler ikke bare om systemer, strategier og rapporter. Uten moralske ledere forvitrer innholdet. Det mister sin kraft som et kryss i en ESG-rapport eller punkt i et kvartalsmål. For faktisk gode resultater må det forankres i personlig overbevisning.
Ledere uten moralsk ryggrad kan formulere verdier som ikke etterleves, og bedrifter kan fremstå som bærekraftige på papiret samtidig som de neglisjerer eksterne virkninger.
Man må derfor ikke bare lære seg å beregne risiko og gevinst, men også å utvikle moralsk mot. Tall er aldri verdinøytrale. Skal bærekraft være mer enn markedsføring, må det speiles i karakter.
---
Referanse: Heggebø, K. (2022). Gendered health consequences of unemployment in Norway 2000–2017: A register-based study of hospital admissions, health-related benefit utilisation, and mortality. BMC Public Health, 22, Article 2447. https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-022-14899-8
5 siste Synspunkt
-
Omkamper er ikke et tegn på svak ledelse – det er prisen for sterke fagmiljøer
-
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
-
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
-
EUs jernrammer er dårlig butikk
-
Hvordan får vi et forsvarlig rehabiliteringstilbud fremover?
Nylige artikler
Omkamper er ikke et tegn på svak ledelse – det er prisen for sterke fagmiljøer
20 helsedirektører har pendlerbolig – koster 3 millioner kroner i året
– Vi kan streike i månedsvis
Lokale SV-profiler misfornøyd med Bergstø – vil ha ekstraordinært landsmøte
Arbeidslivet er ikke rigget for Gen Z
Mest leste artikler
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Ole Gustav Gjekstad: Ny landslagssjef med fokus på individuell teknikk
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus