Utenforskap løses ikke ved å mistenkeliggjøre arbeid

Vegard Einan er adm. dir. i NHO Service og Handel.

SYNSPUNKT. En betydelig gruppe unge står utenfor både jobb og utdanning, de såkalte NEETs. Mange mangler først og fremst arbeidserfaring, nettverk og en reell inngang til arbeidslivet. For dem kan arbeid, aktivitet og struktur være en del av løsningen, ikke problemet. Mildere psykiske plager blant unge er høyst reelle, men nettopp derfor er arbeid også ofte viktig medisin for mange som gir mestring, fellesskap og økonomisk selvstendighet.

Bemanningsbransjen er en av flere slike innganger. Den gir mange sin første jobb og en fot innenfor arbeidslivet. Mange går videre til faste stillinger. Stillingsprosentene i bransjen ligger dessuten på nivå med flere andre store sektorer. Fleksibilitet er ikke nødvendigvis utrygghet, det kan også være en vei inn.

Utenforskap er først og fremst dramatisk for den enkelte. Å stå uten arbeid over tid øker risikoen for dårlig helse, lavere inntekt og varig marginalisering. Samtidig trenger Norge arbeidskraft. Da fremstår det lite konstruktivt å svekke ordninger som faktisk bidrar til inkludering.

Det betyr ikke at bemanningsbransjen er feilfri. Men Arbeidstilsynets statistikk over de siste 10 år viser at den ligger blant bransjene med færrest regelbrudd og sanksjoner, faktisk helt i toppen. Det harmonerer dårlig med påstanden om en useriøs sektor.

Derfor er det legitimt å stille spørsmål ved en fagskole lektors kritikk som fremstår mer ideologisk enn kunnskapsbasert. Når en hel bransje fremstilles som et problem i seg selv, risikerer vi å gjøre terskelen inn i arbeidslivet høyere for dem som allerede står utenfor.

Skal vi redusere utenforskap, må vi bruke alle seriøse aktører og virkemidler. Arbeidslivet trenger flere dører inn, ikke færre. Å problematisere arbeid som inngang til mestring og inkludering er neppe veien videre.

Debatten om arbeidslivet bør handle mindre om symboler og mer om løsninger. Unge som står utenfor trenger ikke færre muligheter, de trenger flere.