Vanskelig jobbmarked for unge tech-utdannede: KI fordrer en ny type lederskap

Kristine Eilertsen er administrerende direktør i Boitano. 

SYNSPUNKT. Denne høsten har vi lest om norske konsulentselskaper og internasjonale tech-giganter som nedbemanner fordi kunstig intelligens (KI) erstatter mange av oppgavene som til nå har vært utført av spesielt yngre og ferske konsulenter.

Alle nye teknologiskift har ført til endringer i arbeidsmarkedet i en periode. Jeg tror det er stor sannsynlighet for at KI over tid vil føre til minst like mange nye jobber som antall stillinger som forsvinner. På kort sikt må ledere i privat og offentlig sektor imidlertid tenke nytt for å sikre at unge mennesker fortsatt vil søke seg til teknologi- og ingeniørstudier – og ikke minst for at å bidra til at nyutdannete får seg jobb.

Elefanten i konsulentselskapenes møterom er at kundene vil forvente rimeligere tjenester når KI overtar mye av jobben og teknologien gjør det mulig å skreddersy løsninger uten lange forprosjekter eller kompliserte prosesser.

Man kan selvfølgelig argumentere for at prisene i stedet burde øke fordi verdien av tjenestene blir høyere, og i noen tilfeller vil det være slik, men prisen på mange basisleveranser vil gå ned. Utviklingen har størst konsekvenser for konsulentselskaper som til nå har basert seg på store antall «juniorkonsulenter» – og for nyutdannete som har latt seg friste av historier fra foregående kull om lukrative jobbtilbud lenge før avlagt eksamen.

Statistikk fra Finn.no viser at antall utlyste tech-stillinger har gått ned med nærmere 20 prosent det siste året, og flere av konsulentselskapene bekrefter den samme trenden.

Utviklingen kan gi muligheter for tradisjonelle industribedrifter som til nå ikke har greid å konkurrere om de skarpeste tech-hodene fordi disse har ønsket seg til internasjonale konsulenthus med innovasjonskraft, fancy «onboarding-programmer» og store teknologimiljøer. Konkurransen om de skarpeste tech-hodene har vært tøff; nå kan det bli mulig for flere tradisjonelle bedrifter å få tak teknologer som kan bistå med nødvendige omstillinger for å møte myndighetskrav, redusere utslipp og styrke konkurransekraft.

Offentlige virksomheter utgjør en betydelig del av konsulentselskapenes kundegrunnlag, men statlige innkjøpere er ikke villige til å betale for «juniorkompetanse» i prosjektene. I offentlige byggeprosjekter stiller staten krav om en viss andel lærlinger.

Kanskje er det på tide å diskutere om statlige innkjøpere også bør stille krav om et visst antall nyutdannete ved kjøp eller innleie av konsulenttjenester? På denne måten vil konsulentbransjen «våge» å rekruttere nyutdannete, og unge mennesker vil fortsatt se på tech-studier som en attraktiv karrierevei.

Offentlig sektor står overfor betydelige effektiviseringsbehov, og selvfølgelig vil man raskt spørre hvem som skal ta regningen for bruk av ferske konsulenter i stedet for å basere seg på «seniorer» med mer erfaring og kompetanse.

For det første må vi huske at KI reduserer tiden det tar for en «junior» å utvikle seg til en «senior» konsulent. For det andre bør det være mulig å lage både avtaleformer og prismodeller som gjør at oppdragsgivere og konsulentleverandører kan spleise på kostnadene.

Og for det tredje: Kostnaden ved at færre søker seg til teknologi- og ingeniørstudier vil uansett være mye høyere for både nærings- og samfunnsliv, enn om vi går sammen for å sikre at de unge og lovende både studerer techfag og får seg jobb når de er ferdige.

Vi har et felles ansvar for å utdanne og utvikle teknologisk forståelse i Norge, bl.a. for å unngå at det er USA og Kina som skal dominere alle KI-baserte språk- og kunnskapsmodeller, med de konsekvenser det kan ha for kultur og samfunnsutvikling. Mitt ønske for det nye året er at flere ledere i både næringslivet og politikken engasjerer seg i dette temaet.