Mellomlederen som står i et evig kaos

Jobb & karriere

Arbeidshverdagen kan være både inspirerende og meningsfull. Eller den kan være tung og vanskelig. 

De aller fleste av oss har heldigvis en jobb å gå til, mens andre leter etter en ny jobb eller en ny start. 

Konsulent og rådgivningsselskapet AS3 er Nordens største innen karriereveiledning og jobbrelaterte endringer. 

I spalten «Jobb og karriere» vil eksperter fra AS3 besvare spørsmål og ta for seg problemstillinger som omhandler jobben, arbeids-hverdagen, utfordringer og endringer som gjerne oppstår på en arbeidsplass. 

Eksemplene som brukes er reelle, men der saken knyttes til personer, er navnene fiktive eller anonymisert.

Har du spørsmål om jobb og karriere? Send en epost til tiro@as3.no.

Hanna Hammerlund er psykolog & prosjektkoordinator i AS3.

Problemstilling:

Lars er en erfaren mellomleder i en avdeling som nylig har blitt rammet av en stor organisasjonsendring. Endringen har medført økt arbeidsbelastning, omorganisering av team, og høye krav til omstilling.

Særlig en av medarbeiderne i teamet er krevende å samarbeide med og har en dominerende og til tider utfordrende oppførsel. Dette skaper stress og øker konfliktnivået i resten av teamet.

Lars har alltid vært dedikert og resultatorientert, men den siste tiden har arbeidshverdagen føltes overveldende. Han sliter med å finne en god balanse mellom jobb og privatliv, og opplever at utfordringene på jobben har begynt å gå på helsa løs. Han blir ofte forkjølet og kvalm, og han sover dårlig om nettene. Han har generelt lite energi og strever med å hente seg inn igjen, selv etter en fridag.

Lars spør:

1) Hvordan kan jeg redusere stress og bedre ivareta helsen min i denne situasjonen?

2) Hvordan kan jeg balansere mine lederoppgaver og bevare motivasjonen i en krevende omstillingsperiode?

3) Hva kan jeg gjøre for å håndtere den krevende medarbeideren på en konstruktiv måte?

4) Når er det riktig å vurdere om jeg trenger mer hjelp, enten fra ledelsen eller eksterne ressurser?

Svar fra arbeidspsykologen i AS3:

Som leder midt i en stor omstillingsprosess står du i et spenn mellom egne reaksjoner på endring og behov, og ansvaret for å lede og støtte teamet. Sammen skal dere bevege dere fra en virkelighet til en annen, noe som ofte innebærer økt arbeidsbelastning, usikkerhet og krav om tilpasning.

Det er viktig å forstå at de fysiske og psykiske reaksjonene du opplever, ikke er tegn på svakhet, men naturlige responser på krevende omgivelser og langvarig press.

Når man over tid forsøker å opprettholde prestasjon i et landskap preget av konstante krav og endringer, vil kroppen før eller siden begynne å sende tydelige signaler. Som leder er det lett å overse egne grenser i ønsket om å være tilgjengelig, ansvarlig og løsningsorientert – men nettopp derfor er det avgjørende å skille mellom det stresset som skjerper og mobiliserer, og det stresset som gradvis undergraver både prestasjon og helse. Å bli bevisst denne forskjellen er en viktig del av å kunne lede både seg selv og andre gjennom krevende perioder.

Kort om stress

Stress i seg selv er ikke negativt – tvert imot kan kortvarig stress skjerpe fokus og fremme prestasjon. Problemet oppstår når stress vedvarer over tid uten tilstrekkelig restitusjon. Da begynner det å gå utover både kropp og sinn, noe du allerede merker gjennom søvnproblemer, lav energi og fysiske symptomer som kvalme og hyppige forkjølelser.

I bunn og grunn handler dette om balansen mellom krav og ressurser. Vi mennesker kan tåle høyt press, men bare dersom vi samtidig har tilgang på tilstrekkelige ressurser. Slike ressurser kan være forutsigbarhet, tydelige mål, innflytelse, støtte på jobb og hjemmebane, restitusjon eller opplevelsen av mening og anerkjennelse i arbeidet. I krevende tider kan vi oppleve at slike ressurser faller bort, i tillegg til at kravene øker. En forsøker typisk å imøtegå kravene ved å "bygge stillas" for å opprettholde prestasjoner, for eksempel ved å droppe pauser, jobbe lange dager, forsøk på multitasking eller nedprioritere det som vanligvis gir overskudd.

Dette kan fungere på kort sikt, men på lengre sikt øker risikoen for utbrenthet betydelig.

Hva du kan gjøre

Skal du ivareta både helse, motivasjon og prestasjon i krevende tider, trenger du først og fremst en bevisst strategi for hvordan du bruker tiden og energien din. 

Her er noen konkrete grep du kan begynne med:

• Begynn (kjedelig nok) med det mest grunnleggende: nok søvn, regelmessig mosjon og tid til å koble av er avgjørende for å regulere stress. Gjør det til en hovedprioritet i hverdagen.
• Bestem når arbeidsdagen starter og slutter – og hold fast ved det. Å avgrense tiden for jobb og prioritere pauser og restitusjon, er ikke et tegn på lav innsats, men en forutsetning for å opprettholde kapasitet og tilstedeværelse.
• Tenk nøye gjennom hvilke oppgaver som er helt nødvendige nå – og hva som kan vente. Er det noe du kan forenkle eller delegere? Store og komplekse utfordringer blir mer håndterbare når de deles opp i mindre steg. Å involvere teamet i løsninger skaper eierskap og gir deg verdifull avlastning.
• Å sette av tid til konsentrert arbeid uten avbrytelser gir bedre fokus og økt produktivitet. Skru av varsler, informer kolleger om behov for skjerming, og tillat deg selv å jobbe i bolker med tydelig start og slutt.

Slike råd er enkle å forstå intellektuelt sett, men vanskeligere å omsette til handling. Hjernen spiller ikke alltid på lag når vi endrer strategi, og det dukker ofte opp indre motargumenter. Da kan det være nyttig å reflektere over egne indre krav og forventninger. Mange ledere bærer med seg en forestilling om at de alltid må levere 100 %, være tilgjengelige og mestre alt, men til hvilken pris? I perioder med ekstraordinært press er det nødvendig å justere disse forventningene. Å lede i krevende tider handler ikke om å gjøre alt perfekt, men om å gjøre det viktigste godt nok – og ta vare på seg selv underveis.

Om å bevare motivasjon

Motivasjon er sjeldent konstant, og den påvirkes i stor grad av om du opplever kontroll, mening og mestring i situasjonen – grunnleggende psykologiske behov som ofte utfordres i omstilling.

Jobber du systematisk med struktur, prioriteringer og indre forventninger, vil motivasjonen ofte styrkes naturlig som følge av bedre balanse. Likevel kan det være nyttig å støtte opp om denne prosessen bevisst. Still deg spørsmål som: «Hva lykkes jeg med akkurat nå?» og «Hva gir meg energi i hverdagen?» og minn deg selv på hvorfor du valgte å være leder i utgangspunktet.

Løft blikket jevnlig: Oppleves jobben fortsatt som meningsfull og i tråd med egne verdier? Lav verdimatch kan gi opphav til eksistensielt stress – et dypereliggende ubehag som ikke alene lar seg løse med bedre struktur eller nye vaner. Veiledning og coaching kan være nyttig i den sammenheng.

Håndtering av krevende medarbeidere

Når en medarbeider utviser dominerende eller utfordrende atferd, er det lett å reagere på formen fremfor å utforske hva som ligger under. I en omstillingsperiode er det sannsynlig at også denne medarbeideren står i sin egen transisjon, og at motstanden som kommer til uttrykk, i bunn og grunn handler om stress, usikkerhet eller tap. Slike reaksjoner er vanlige når gamle strukturer brytes opp, oppgaver endres, eller viktige relasjoner og rutiner forsvinner. Forstått på denne måten, kan motstand sees som en mekanisme for å beskytte seg mot det som oppleves truende.

Som leder er det viktig å møte dette med både nysgjerrighet og tydelighet. Still åpne spørsmål, lytt aktivt og undersøk hva vedkommende opplever som krevende. Det kan handle om behov for informasjon, følelsesmessig anerkjennelse eller tap av tillit til deg som leder.

Samtidig må du være tydelig på hvilke rammer og forventninger som gjelder, og hva slags atferd som ikke er akseptabel. Mange ledere kvier seg for slike samtaler, da de kan være krevende for begge parter. Forbered deg godt, tydeliggjør formålet og ønsket retning, bruk konkrete eksempler og følg opp i etterkant for å sikre fremdrift og gjensidig forståelse.

Når bør du be om hjelp?

Det er også viktig å kjenne sine egne grenser. Dersom utfordringene vedvarer og stresset tærer på helsen eller overskuddet, bør en vurdere å hente inn støtte. Det kan handle om å involvere nærmeste leder i justering av ansvar, råd hos HR eller bedriftshelsetjenesten, eller ekstern veiledning. Dersom konfliktnivået øker, eller du opplever helseplager til tross for egne tiltak, er det et tydelig signal om at det er tid for å søke hjelp. Å være åpen om dette er ikke et nederlag – det er et uttrykk for ansvarlighet og god selvledelse.

Å være leder i omstilling er krevende, ikke bare profesjonelt, men også personlig. Det forutsetter evne til å håndtere kompleksitet, møte motstand med nysgjerrighet, og samtidig ivareta egne grenser og helse. Ved å jobbe systematisk med bevisste prioriteringer, justerte forventninger og god kommunikasjon, kan du stå stødig gjennom endring og samtidig bidra til en mer bærekraftig utvikling – for deg selv, dine medarbeidere og virksomheten som helhet.