Anbudsregimer som virker mot sin hensikt

Vegard Einan er adm. dir. NHO Service og Handel.

SYNSPUNKT. Dette er et svar på dette innlegget fra Fagforbundets Ingunn Reistad Jacobsen: 'Hvorfor anbud ikke forbedrer samfunnskritiske tjenester'.

Mitt poeng er at dagens anbudsregimer i mange kunnskaps- og tjenestenære områder ofte virker mot sin hensikt. Når komplekse samfunnsoppgaver presses inn i korte kontrakter, detaljerte kravspesifikasjoner og hard priskonkurranse, svekkes kvalitet, læring og langsiktig ansvar. Det er et strukturelt problem ikke en moralsk anklage.

Fagforbundet og du har helt rett: Tjenestene skal løses til samfunnets beste, og ansatte skal ha trygge jobber. Samtidig lever vi i en urolig tid med knapphet på arbeidskraft og skjerpet beredskap. Da må oppgaveløsningen også utvikles. Debatten bør ikke handle om «for eller mot anbud», men om gode rammer og kontrakter som belønner kvalitet, kontinuitet, kompetanse og arbeidsmiljø, ikke laveste pris. Dette gir bedre rekruttering og lavere fravær enn detaljkontroll og gebyr-regimer.

Jeg er imidlertid uenig i påstanden om at konkurranseutsetting ikke har positiv betydning for rekruttering eller sykefravær. Erfaringene viser at handlingsrom betyr noe. Aktører som har større frihet til å organisere arbeid, investere i ledelse, kompetanse og arbeidsmiljø, har ofte bedre forutsetninger for å tiltrekke og beholde folk og for å redusere fravær.

Vi trenger like spilleregler for alle leverandører. Vi bør ha seriøsitetskrav, tariffmessige minimumskrav, kompetanse- og HMS–krav, og åpen rapportering av resultater. Offentlig–privat samarbeid er fullt forenlig med gode rettigheter og høy kvalitet når rammene er riktige.