Budsjett for en ny tid: EU i et politisk minefelt

Cathrine Løchstøer er forfatter og skribent og tidligere utenriksredaktør og Brussel-korrespondent i NRK. Hun har også vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon.

SYNSPUNKT. Verden har forandret seg siden forrige budsjettrunde. Kriger og nye ledere har skapt en helt ny politisk topografi.  Selv om ingen krig foreløpig rammer EUs territorium, er Unionen en hovedaktør gjennom økonomisk, politisk og forsvarsrelatert støtte til Ukraina. Samtidig påvirkes EU-landene selv på mange måter.

Mindre til landbruk og utkant

Men uavhengig av alt dette ligger det i kortene at EU-budsjettet blir endret – om ikke til det ugjenkjennelige, så betydelig. Og det skyldes ikke bare krigen. Den gamle modellens vekt på utkantstrøk og landbruk er ikke sikret like stor oppmerksomhet i det nye budsjettet – snarere tvert imot. 

Kommisjonens president Ursula von der Leyen vil presentere et første utkast til dokumentets struktur for medlemslandene under toppmøtet i midten av denne måneden. Det er kjent at hun ønsker betydelige endringer i budsjett-kategoriene. Politikkområder vil bli foreslått gruppert på en ny måte, bredere og med færre spesifikke kriterier. Hensikten skal være å forenkle søknads- og tildelings-prosessene. Det er også på det rene at forsvar og innvandring vil bli viktigere budsjettposter enn i gjeldende budsjett.

Mindre makt til parlamentet?

Kommisjonen vil også etter alt å dømme forsøke å redusere EU-parlamentets rolle i prosessen. Det blir ingen enkel sak. Til nå har EUs langtidsbudsjetter måttet godkjennes av EU-parlamentet – dette har vært en av denne forsamlingen viktigste oppgaver. Men siden siste valg på EU-parlament i 2024 har forsamlingens sammensetning endret seg. Flertallet som von der Leyen baserer seg på, er lite og består av konservative (PPE), liberale (Renew), sosialdemokrater (S&D) og Grønne.

Dette flertallet er ingen trygg medspiller for Kommisjonen. Partiene har allerede varslet von der Leyen om at det foreliggende budsjettforslaget ikke er tilfredsstillende sett med deres øyne – og altså må endres. Ursula von der Leyen har på sin side gjort det klart at budsjettforslaget ikke blir endret foran presentasjonen i midten av denne måneden.

Det konservative partiet (PPE) under ledelse av den rutinerte ringreven Manfred Weber, kan komme til å forlate flertallet Kommisjonen nå regner med, dersom sentrums-orienteringen blir alt for utpreget. Han kan tenkes heller å slå seg sammen med de mer ytterliggående partiene, som styrket sin stilling spektakulært ved siste valg.

Kommisjonen står altså overfor et stort ris bak speilet. Den har tatt kraftig i, selv om et budsjett som utgjør 1,26 prosent av Unionens samlede PIB (unionens «nasjonalprodukt») høres lite ut. Det dreier seg om innpå 2000 milliarder euro og utgjør en økning på 0,13 prosent i forhold til gjeldende budsjett. Men denne siste budsjettperioden nøt også godt av en ekstra-bevilgning på 800 milliarder euro som ble lagt til budsjettet i 2020 for å hjelpe på situasjonen etter covid-epidemien.

Ytre høyre

Det er ikke lett å sitte i Brussel og skulle etablere en type pengebruk som tilfredsstiller alle parter i en så sammensatt organisme som EU. Det har latt seg gjøre før, blant annet fordi medlemslandene har ønsket å være en del av fellesskapet.

Og der ligger forskjellen denne gangen: Forsamlingens sammensetning er endret, og ikke alle som sitter det store huset i Brussel sentrum (og én gang i måneden i Strasbourg) synes EU i sin nåværende form er en god idé. De ønsker å endre institusjonen innenfra – til å bli et forum som kan diskutere, men ikke fatte vedtak, på alles vegne.

Ytre høyre har styrket stillingen i forsamlingen i tråd med tendensen i medlemslandene. Lite tyder på at ytre høyre-bølgen er nær ved å snu i Europa. Eksempelvis kan Frankrike få en høyre-ekstrem president og kanskje også en regjering i samme farge allerede neste sommer. Og Frankrike er ikke alene.