En tillitsreform blottet for effektiviseringskrav?

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT. Støre-regjeringens «Tillitsreform» ble lansert med brask og bram da hans regjering overtok etter Solberg-regjeringen i 2021. Støres tillitsreform var ment å være en myk variant av Solberg-regjeringens mer brutale ABE reform (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) – en reform som innebar årlige sjablongkutt i statlige driftsbudsjetter. Hensikten var å tvinge departement, direktorater og etater til å drive sin virksomhet mer kostnadseffektivt. For Støre-regjeringen fortonet imidlertid ABE-reformen seg ikke bare brutal, men også lite samarbeidsorientert, ikke minst sett gjennom fagbevegelsens og byråkratens rødgrønne briller.

Støres tillitsreform stiller få eller ingen krav om større kostnadseffektivitet. Snarere tvert imot. Reformen inneholder diffuse og lite målbare forventninger til offentlige virksomheter om å levere «bedre tjenester» gjennom «redusert detaljstyring, styrking av det faglige skjønnet, økt medbestemmelse og videreutvikling av trepartssamarbeidet. Det mest konkrete tillitsreformen kan vise til er kanskje ønsket om å erstatte den lenge utskjelte mål- og resultatstyringen i staten med de mer «tillitsbaserte arbeidsprosesser».

Litt unyansert kan man kanskje si at Støre-regjeringens tillitsreform er basert på bred grasrot-medvirkning med gulerøtter som belønning, mens Solberg-regjeringens ABE-reform var basert på et smartere statlig lederskap, med pisk som virkemiddel hvis resultater uteble (dvs. kutt i driftsbudsjettene).  

Har det kommet noe ut av tillitsreformen?  Tja, ikke godt å si. Hvis regjeringen etter fem års reformarbeid skal kunne si noe ubetinget positivt om reformen så må det kanskje være at tillitsreformen har medført en del positive, kulturelle og organisatoriske endringer i offentlig forvaltning. En slik attest vil nok kunne utstedes i egne rekker, uten å risikere nærgående oppfølgingsspørsmål. For eksempel spørsmål om endringer også betyr forbedringer, definert som økt effektivitet? Men så vidt denne artikkelforfatter har kunnet bringe i erfaring finnes det ikke så langt noe kvalifisert svar som tyder på at tillitsreformen har ført til høynet effektivitet og/eller lavere driftskostnader

Reform-tilhengerne vil antakelig kunne imøtegå en slik nedslående slutning om uteblitte reformresultat ved å si at målet med reformen kun har vært bedret offentlig tjenesteyting, gjennom høynet tillit og mer faglighet i arbeidsprosessene, og ikke gjennom økt kostnadseffektivitet.

Oppsummert: Der ABE-reformen hadde som forutsetning at stat og kommune bør kunne utføre sine lovpålagte tjenester mer enn godt nok med reduserte driftsbudsjett, har tillitsreformen som forutsetning at det kun er gjennom forbedrede arbeidsprosesser og mer selvstendige arbeidsoppgaver at stat og kommune kan utføre gode nok offentlige tjenester.
Med andre ord: Mens ABE-reformen har fokus på effektiviteten i den statlige og kommunale tjenesteyting, har tillitsreformen mer fokus på samarbeidsrelasjonene mellom ansatte i stat- og kommunebyråkratiet.