Vil Island velge EU eller holde seg til EØS?

Stein Reegård er tidligere sjeføkonom i LO og jobber nå som EØS-utreder.­  

SYNSPUNKT. Mange i Norge følger folkeavstemningen på Island fordi et islandsk medlemskap i EU kan gi endringer i vår EØS-ordning.

Island avbrøt sine ganske langtkommende forhandlinger med EU i 2013. I 2019 hadde de en EØS-utredning slik Norge hadde i 2024. Og nå i 2026 ble det gjort en egen utredning begrenset til spørsmålet om valutasystem.

Spørsmålet om Island skal avstå fra egen valuta og gå over til euro, har i forkant av folkeavstemningen blusset opp til en åpen uenighet mellom regjeringen og sentralbanken. Det illustrerer en spenning som ikke bare handler om ja eller nei, men også spørsmålet om når ja- marginen blir «for liten» til å gå videre.

Mye kan skje før Island eventuelt blir fullt medlem i EU. Flere lands tilknytningsformer er i prosess (Sveits, baltiske land, Ukraina, UK og dermed  Irland/Nord-Irland). Island vil måtte bruke mye tid på sin løsning.

Selv om mange ser på EU som et utenriksspørsmål, varmer vi her opp til avstemningen med å illustrere sentrale mekanismer i den økonomiske globalisering mange sier at vi som land og samfunn må mestre bedre. EØS er det mest sentrale redskapet for Norge i den prosessen. Går det an å se noe system i virvaret av regler, mangfoldet av land og institusjoner for økonomi og samfunn? Og derigjennom betydningen av eventuelle ulikheter i tilknytningsform?

Island er spesielt, også i Norden

EU-EØS-områdets store mangfold er jo det som gjør Europa så spennende. Det er krevende for økonomi og samfunn på overnasjonalt nivå, men ofte også for landene selv. Det er bakgrunnen for at de fem nordiske land i vekslende grad jobber med hver sine tilknytningsformer i EU-EØS.                                                              

Island holder godt nordisk nivå på inntekt og velstand, men for arbeidstakere flest betyr det noe mer jobb og litt mindre fri enn i øvrige land. Det verserte lenge en spøk om at islendingene måtte ha to jobber hver for å kompensere for landets litenhet.

Island er blant de landene i verden som har flest folk i jobb. En liknende topplassering gjelder graden av fagorganisering. «Alle» er medlem via en mykt praktisert organisasjonsplikt. Dette kombinerer man med et lite omfang av lovregulerte rettigheter ved at mer er kollektivt avtaledekket; også på det området vi kaller trygd og pensjon.

Det høye medlemstallet gir, tross at mange er med, svakere samordning av lønnsforhandlingene enn i øvrige nordiske land. Det er mer lokale løsninger som dominerer. Dette har trolig medvirket til inflasjonskriser når fiskeriinntektene svingte og i sin tid ble kombinert med en av verdens verste finanskriser. Et særtrekk ved Island har imidlertid vært rask gjenoppretting eller demping av økonomiske ubalanser i økonomien når det først gikk galt.

Island lever opp til særtrekket ved de skandinaviske samfunn med en mye bedre sosial balanse enn både USA og europeiske land flest. Maktbalansen og kompromisset mellom arbeid og kapital har historisk kommet uten et dominerende sosialdemokratisk parti som vi har hatt i Danmark, Norge og Sverige. Både partiet og islandsk LO ble først medlem av den nordiske samarbeidsorganisasjonen SAMAK rundt år 2000.

Hvordan skal små land i nord delta?

Hverken EU eller EØS er lett å forstå med sine omfattende og ofte uklare økonomiske politikkformende regler og systemer. Hva er det Island må endre for å bli erklært åpne nok for EU?

Vi prøver å bruke EUs egne paradebegreper «de fire friheter» (åpen bevegelighet for varer, tjenester, kapital og arbeid) til å sortere et par av de viktige temaene i forhandlingene.

EU og dermed EØS oppsto uten særlig øye for små spesielle land nord i Europa. Den økonomiske bakgrunnen var at det er uhensiktsmessig at land med lange felles grenser, kanskje med delte byer, skal ha store hindringer for arbeid, produksjon og handel. Oppdelt nabolag er ofte tungvint.

De såkalte fire frihetene går altså ut på å tilstrebe åpenhet og  bevegelse ut og inn av land mer likt det som skjer med produksjon og forbruk innen ett og samme land. Og man utviklet prinsipper for de fire hovedkomponenter i økonomien: varer, tjenester (håndverk, kreditt og forsikring, IT og transport), kapital (finansobjekter, aksjer og andre eierformer) og arbeid.

Små land antas å ha hatt særlig fordel av globalisering og økonomisk arbeidsdeling. Økonomiske forskere har i lang tid brukt «avstand» som analytisk forklaring av import og eksport og annen utenriksøkonomi. Nærhet i geografi, språk kultur eller institusjon «trekker opp». 

Likevel, eller kanskje på grunn av det, er det foretatt egen forskning på EFTA-lands mer nølende politiske holdning enn øvrig kontinental-Europa til europeisk integrering.

Fisk er VARE uten nok åpen bevegelse

Island er som Norge allerede «innafor» det meste på vareområdet gjennom EØS-avtalen.  «Friheten» for varer var det sentrale i EUs tilblivelse og indre marked. Nesten alt felles regelverk springer ut av ideen om åpen konkurranse, forsøksvis uten bruk av «dårligere» kontroll og regler som «fuskende» virkemiddel for å spare kostnader. Og varer det handles mest med har tilsvarende behov for mange regler.

Ofte er det brukt konstruktivt av myndigheter: felles regler har blitt viktig som redskap for samordnet utvikling av EU som prosjekt. Innen  helse, miljø og teknologi der handel ofte ikke er det primære, skjer det en koordinering. Men det kan også bli motsatt: svak regulering og kontroll brukt av aktører som «race to the bottom».

I Islands tilfelle må fisken i hvert fall bli friere å fange, men også til å selges og spises av flere europeere – med åpnere fangst og lavere toll. Parallelle åpenheter og tilpasninger vil skje for landbruk.

Om mer åpenhet oppfattes som ulemper, kan et land få en gevinst gjennom felles handelssystem med EU og dermed mindre av den typen handelskrigproblemer vi har diskutert i Norge for stålindustrien.

TJENESTER er størst, men har minst åpenhet

Det som kalles TJENESTER er det største og raskest voksende område i enhver samfunnsøkonomi. Men det er samtidig den minst åpne sektoren for handel, fordi ytelsene må levers lokalt, uten den mulighet for lagring varer har.

For Island er turisme blitt en ny og stor eksportnæring (salg til de tilreisende regnes som eksportinntekt). Transport med fly og skip, tele og IT er også godt etablert som voksende tjenestehandel. Noe annet er det som ble Islands nasjonale traume: finansområdet med banker i verdensberømt krise. Finans og IT er nå EUs, tyngste arbeidsområde for mer grensekryssende økonomi og integrasjon.

KAPITAL er «frihet» med mye makt og blandet politikk

Euroen har som felles valuta hele økonomien som virkeområde gjennom handel, men også som mekanisme for bedrifters etableringer, oppkjøp, sammenslåinger og andre grensekryssende aktiviteter.

Den forannevnte ekspertutredningen anbefaler at Island med eurotilknytning kan oppnå fordeler i form av en mer stabil rente og valuta, om det gjøres «riktig». Når sentralbanken selv nå synes å vurdere det annerledes, kan vi trygt regne med adskillig debatt om nasjonal styring. Den mest direkte systemeffekt av en felles euro vil trolig komme gjennom EU s eventuelle finansunion overfor bank-, forsikrings- og annen finansvirksomhet.

ARBEID (og personbevegelse ellers)

Det arbeidsmarkedet vi beskrev foran, er økonomiens viktigste, og avgjørende for befolkningens levekår og samfunnets maktfordeling. Island har sammen med Norge motarbeidet sosial dumping, og det er beskrevet i kapitel 4 i en Nordisk ministerråds rapport.

Sårbarheten er særlig knyttet til migrasjon og smutthull via prinsippet for åpne tjenestemarkeder. Utleie, plattformarbeid og falske næringsdrivende er tunge arenaer for omgåelse av organisert og i hovedsak nasjonalt regulert arbeidsliv.